Røyk fra brennende rørledning - Røyken steg torsdag 14. november opp fra enn oljerørledning som hadde eksplodert nær byen Milford i det nordlige Texas. Rørledningen tilhører Chevron, selskapet bak mest klimagassutslipp gjennom tidene. - Foto: LM Otero / AP

Røyken steg torsdag 14. november opp fra enn oljerørledning som hadde eksplodert nær byen Milford i det nordlige Texas. Rørledningen tilhører Chevron, selskapet bak mest klimagassutslipp gjennom tidene.

Foto: LM Otero / AP

Statoil på listen over historiens 90 største «klimaverstinger»

De tre selskapene Chevron, Exxon og BP står til sammen bak nesten ti prosent av alle menneskeskapte klimagassutslipp i historien. En ny forskningsrapport sier at Statoil har sluppet ut mer CO2 enn jordkloden klarer å resirkulere i løpet av ett år.

Sementfabrikk utenfor Hanoi - De sju selskapene på 'verstinglisten' som ikke er i energibransjen, er sementprodusenter. På bildet en sementfabrikk i Sai Son utenfor den vietnamesiske hovedstaden Hanoi. - Foto: Kham/Files / Reuters

De sju selskapene på 'verstinglisten' som ikke er i energibransjen, er sementprodusenter. På bildet en sementfabrikk i Sai Son utenfor den vietnamesiske hovedstaden Hanoi.

Foto: Kham/Files / Reuters

Det viser en ny analyse gjort av den amerikanske klimaforskningsinstitusjonen Climate Accountability Institute (CAI), skriver Guardian.

Forskerne har analysert utslipp av klimagasser siden starten på den industrielle revolusjonen i 1751 og frem til 2010.

Analysen har tatt åtte år med forskning på klimautslipp over tid, samt eierskapshistorie over store utslippere. Den presenteres i en artikkel som er godkjent for publisering i det anerkjente tidsskriftet Climatic Change.

Ifølge CAI er det sluppet ut 1450 gigatonn klimagasser i løpet av verdenshistoriens siste 259 år. I snitt utgjør det cirka 5,5 gigatonn i året.

Jordkloden klarer bare å resirkulere cirka tre gigatonn årlig. Resten har samlet seg opp i atmosfæren gjennom årene og bidrar til klimaendringer.

Tallenes tale er at nesten to tredeler av alle utslipp er gjort av 90 selskaper, mange av dem blant de største og mest kjente selskapene i verden.

Klimaeksperter sier at studien er det mest ambisiøse forsøket så langt på å stille individuelle CO2-produsenter til ansvar, i stedet for regjeringer.

topper listen

Ikke uventet er det energiselskaper (les oljeselskaper) som topper listen over «klimaverstingene».

  • ChevronTexaco er nummer én med 3,5 prosent av alle utslipp.
  • Exxon er nummer to med 3,2 prosent av alle utslipp.
  • BP er nummer tre med 2,5 prosent av alle utslipp.

De tre store oljeselskapene står dermed for 9,2 prosent av alle menneskeskapte klimautslipp de siste 262 årene.

Statoil med 0,3 prosent

Også nedover på listen dominerer energiselskapene stort. Royal Dutch Shell, saudiarabiske Aramco og russiske Gazprom er alle på listen.

Det er også Statoil. Det norske statsoljeselskapet står bak 0,3 prosent av verdens samlede klimagassutslipp siden 1751.

Totalt har selskapet sluppet ut 4,37 gigatonn CO2. Det er mer enn jorden klarer å resirkulere i løpet av et helt år.

Av de 90 selskapene på listen er det 83 som er energiselskaper, produsenter av kull., olje eller gass. De resterende sju selskapene er sementprodusenter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Statoils oljesandanlegg - Deler av Statoils oljesandanlegg i Leismer i Canada er blitt kraftig kritisert fra miljøbevegelsen. På bildet dampkjeler på oljepressanlegget. - Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Deler av Statoils oljesandanlegg i Leismer i Canada er blitt kraftig kritisert fra miljøbevegelsen. På bildet dampkjeler på oljepressanlegget.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Halvparten siste 25 år

Halvparten av klimagassutslippene har ifølge analyse skjedd i løpet av de siste 25 årene.

De har dermed skjedd etter at myndigheter og selskaper ble klar over at økningen i klimagassutslippene som kommer fra bruk olje og kull, utgjør en fare for klimaet.

Mange av selskapene som har stått bak mest av utslippene så langt, sitter samtidig på store uutvunnede olje- og kullreserver, som vil øke utslippene dersom de blir utvunnet forbrent.

Statoil ønsker ikke å kommentere lista til CAI onsdag kveld:

– Dette er en undersøkelse vi ikke kjenner til. Vi vil ikke kommentere før vi kjenner innholdet i den, sier Statoils mediekontakt for internasjonal virksomhet, Knut Rostad.

Fra hele verden

De 90 selskapene på listen kommer ifølge Guardian fra hele verden. De har hovedkvarter i 43 forskjellige land, en god del av dem fra ikke-vestlige land.

Eksperter som kjenner til forskningen, og de politiske problemene rundt klimaspørsmål, sier at analysen kan hjelpe til med å få internasjonale klimaforhandlinger tilbake på rett spor.

– Det kan se ut som noe løser opp knuten. Mange land har produsert enorme utslipp gjennom historien, som vi vanligvis ikke snakker om, sier professor i vitenskapshistorie ved Harvard-universitetet, Naomi Oreskes.

Hun mener at ved å trekke frem navn på konkrete selskaper og land, kan debatten komme inn i et nytt spor.

– Vi snakker vanligvis ikke om Mexico eller Polen eller Venezuela. Så nå er det ikke lenger bare rike mot fattige, men produsenter mot forbrukere og ressursrike mot ressursfattige, sier professor Oreskes til Guardian.

Klimaforskeren Michael Mann håper listen kan føre til at det blir satt sterkere søkelys på olje- og kullselskapers bruk av sine gjenværende reserver.

-- Det jeg tror kan bli avgjørende er muligheten for å finne klare fingeravtrykk på kildene til fremtidige utslipp. Du kan ikke brenne av fossile brensler uten at resten av verden får vite om det, sier Michael Mann.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.