FNs hovedforsamling stemmer i dag over et forslag om å innføre internasjonale kjøreregler for hva som skal skje dersom et land havner i gjeldskrise.
Forslaget inneholder ni prinsipper for hvordan gjelden skal håndteres. Blant annet skal det bli vanskeligere for enkelte kreditorer å blokkere løsninger der de fleste er enige om å ettergi deler av gjelden, kjent som «gribbefond».
Erfaringene fra gjeldskrisene i Hellas og særlig Argentina har gitt verden mye erfaring om problemene når et land ikke klarer å betale gjelden sin.
Plakater på gaten i Argentinas hovedstad Buenos Aires som kritiserer såkalte «gribbefond». Fondene har fått sitt kallenavn fordi de kjøper opp gjeld fra kriserammede land og nekter å gå med på gjeldsreduksjoner.
Foto: ALEJANDRO PAGNI / AfpEtt av fire land er truet
Frem til G8-toppmøtet i skotske Gleneagles sto utviklingslandenes gjeldssituasjon høyt på den internasjonale dagsorden.
– Takket vært kraftig mobilisering fra kirker og sivilsamfunn over hele verden fram mot år 2000, ble betydelige deler av fattige lands gjeldsbyrder slettet. Nå er det viktig å hindre at nye gjeldskriser oppstår igjen, sier Wenche Fone i Kirkens Nødhjelp.
Nå står hvert fjerde land i verden står i fare for å havne i en situasjon der de ikke er i stand til å betale renter og avdrag på gjelden sin.
Tre av de 48 landene på listen, Grenada, Sudan og Zimbabwe, er allerede rammet av en gjeldskrise. For 13 av landene er faren for at de skal havne i krise regnet som høy, mens den er regnet som middels for 32 land.
– Gjeldskriser rammer ofte utviklingslandene ekstra hardt. Ta for eksempel Elfenbenskysten som i fjor brukte halvannen gang så mye på gjeldsbetjening sammenliknet med hva de mottok i bistand, sier Maren Hemsett, daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.
– Regjeringen har en målsetting om en gjeldspolitikk som skal sette fattige land i stand til å finansiere sin egen utvikling. Norge har i en årrekke vært pådriver for gjeldslette for fattige land i ulike multilaterale fora, inkludert FN. Norge har slettet flere milliarder i bilateral gjeld, og finansiert vår del av gjeldsletten fra de multilaterale finansieringsinstitusjonene, sier statssekretær i UD, Tone Skogen, til NRK.
Foto: Sjøwall/UtenriksdepartementetTil tross for at landet bruker store summer på å betjene gjelden er ikke landet på IMFs liste over de truede landene.
Oppfordrer Norge til å stemme for
Da et lignende forslag var oppe til avstemning i FNs generalforsamling i fjor, avsto Norge fra å stemme.
Nå håper flere organisasjoner at Norge stemmer for ved dagens avstemning i New York.
– Norge har i mange år vært blant de fremste forkjemperne for internasjonale kjøreregler for gjeldsslette. Derfor var det skuffende at Norge ikke støttet FN-forslaget i fjor. Men nå har vi sjansen til ta igjen det tapte, sier Hanne Sofie Lindahl, leder i Changemaker.
Utenriksdepartementet vil ikke på forhånd si hvordan Norge kommer til å stemme, men statssekretær Tone Skogen gir uttrykk for at årets resolusjonsforslag er langt mer konstruktivt enn tidligere forslag.
Blant annet legger Norge vekt på at det nå foreslås en prinsippresolusjon i stedet for en juridisk bindende mekanisme.
