Gir 2,8 milliarder til Peru og Liberia

Solberg presenterte de nye samarbeidsprosjektene på klimatoppmøtet i New York tirsdag.

– Disse avtalene tar Norges internasjonale regnskogarbeid et steg videre. Norge skal støtte opp om landenes klimamål og ambisjoner om økonomisk vekst uten avskoging, sier Solberg.

Ifølge Solberg har Peru og Liberia forpliktet seg til ambisiøse mål og tiltak. Begge avtalene har betingelser om at landene selv bidrar, og at det kan dokumenteres at investeringene gir resultater.

– Avtalen representerer et partnerskap basert på åpenhet og ansvarlighet, og en fundamental forståelse av sammenhengen mellom sosial rettferdig og økonomisk bærekraftig utvikling, rettigheter til jord og klimaendringe, sier Solberg.

Peru er verdens femte største regnskogland, og får 1,8 milliarder kroner i tidsrommet frem til 2021. Tyskland deltar også i avtalen.

– Perus skoger er viktige i det globale arbeidet med å redusere klimaendringene. De inneholder også helt unike dyre- og plantearter, og er hjemmet til mange urfolksgrupper. Avtalen vi har signert i dag er med andre ord viktig for klima, naturmangfold og mennesker, sier Solberg.

Gir land tilbake til urbefolkningen

Perus president Ollanta Humala sier at avtalen er viktig både for regjeringen og folket, samt skogene og klimaet.

350.000 mennesker som representerer urbefolkningen i Peru bor i Amazonas, og Peru forplikter seg til å ta deres representanter med på råd når det gjelder planlegging og iverksetting av arbeidet mot avskoging.

Peru forplikter seg også til å respektere juridiske så vel som tradisjonelle, opparbeidede rettigheter. Avtalen innebærer også at fem millioner hektar skal overføres til urbefolkningen.

Liberia har den største delen av det som er igjen av en unik afrikansk skogtype, men er under press fra kommersiell hogst, landbruk og trekullproduksjon.

Avtalen innebærer blant annet at selskaper som vil operere i landet må forplikte seg til å ikke ødelegge skogen.

– Liberia kan bli et eksempel for andre land i regionen når det gjelder hvordan samarbeidet med privat sektor kan bidra til økonomisk vekst uten at det fører til avskoging, sier Solberg.

Les også: Erna Solberg vil ha lederrolle i klimaarbeidet

Største klimatoppmøte noensinne

New York-møtet er det største klimatoppmøtet noensinne, målt etter antall stats- og regjeringssjefer som deltar.

Utenriksminister Børge Brende (H) og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) deltar også på møtet.

Skog er pekt ut som et av åtte prioriterte områder der FN har bedt om konkrete forslag til nye tiltak og forpliktelser.

– Norge er et foregangsland i det globale arbeidet for å få ned klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland og har til nå har bidratt med 11,5 milliarder kroner til programmer for å bevare tropisk skog, sier Sundtoft.

Selv om det neppe kommer mange løfter om omfattende nye tiltak i New York, regnes toppmøtet som et viktig skritt fram mot en ny klimaavtale som etter planen skal komme i havn i Paris neste år.

– Den internasjonale responsen på klimaendringene ligger langt etter det som er nødvendig. Vi har ikke noe annet valg enn å handle nå, sa Solberg fra talerstolen i FN.

Les også: Tutu oppfordrer til klimaboikott

600.000 demonstrerte

Over 300.000 mennesker deltok i den store klimamarsjen i New York søndag, ifølge arrangørene. Det samlede antallet demonstranter over hele verden skal ha vært om lag 600.000.

Selv om bevisstheten ser ut til å øke og mange nasjonale tiltak er innført, fortsetter klimautslippene å øke. I fjor var utslippene per person for første gang større i Kina enn i EU, ifølge nye tall fra Global Carbon Project.

I forkant av toppmøtet har 73 land og over tusen selskaper skrevet under på opprop som tar til orde for at det settes priser på klimautslipp.

Mange næringslivsledere er til stede i New York, hvor det er håp om å trekke nye aktører inn i kampen mot klimaendringene.

Regjeringen i Norge vil gi 200 millioner kroner til Det grønne fondet, som skal finansiere klimatiltak i fattige land. I New York skal Norge også undertegne en avtale om kutt i utslippene av såkalte kortlivede klimagasser.

Les: Fersk rapport: – Verden blir mer enn to grader varmere med dagens politikk
Les: Regjeringen med pengepakke til klimasaken