– Rapporten viser at det er et sjikt av barn i Europa som enten er blitt fattige, eller som er i ferd med å ramle utenfor de samfunnene de lever i. 27 millioner europeiske barn lever i fattigdom eller under veldig dårlige levekår, og det har eskalert de siste årene, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna.
Mellom 2008 og 2012, året de siste tallene som foreligger er fra, økte barnefattigdommen i Europa med 1 million barn.
Av dem var det en halv million som havnet under fattigdomsgrensen bare i løpet av det siste året, mellom 2011 og 2012.
– Vi syntes det var veldig voldsomme tall da vi så dem. Man forbinder fattigdom med andre verdensdeler enn Europa, men vi ser at det er flere og flere barn som lever på gata, blir kastet ut av hjemmene sine, ramler ut av skolen og har veldig dårlig helsestell, sier Raanes.
Over halvparten fattige i Bulgaria – én av fem svenske barn i fattigdom
I Bulgaria og Romania lever over halvparten av barna i fattigdom.
Også land som Hellas, Irland, Italia og Spania havner langt opp på den dystre statistikken, med over en tredel av barna under fattigdomsgrensen.
I Sverige lever rundt 20 prosent av barna i fattigdom, mens andelen i for eksempel Danmark og Norge er henholdsvis 15,3 prosent og 11,9 prosent.
- Se oversikten over andelen fattige barn i de europeiske landene nederst i artikkelen.
- Les også:
Skam og utenforskap
Mens vi da finanskrisen rammet Europa som verst, hørte om banker som gikk konkurs, og om stadig flere som sto uten arbeid, ser vi nå hvordan dette har rammet de aller yngste.
– Er det noe barn opplever som særlig vanskelig med fattigdommen, er det at de har problemer med å henge med og leve et vanlig liv som ungdommer og barn flest i sine land gjør, sier Raanes.
Redd Barna påpeker at barnefattigdommen ofte ikke bare handler om mangel på penger. Den handler også om å måtte melde seg ut.
– For barna oppleves det nok som enda verre å ikke ha råd til for eksempel å dra på påskeferie, ikke ha mulighet til å kjøpe påskeegg, ikke ha anledning til noen gang å være på hyttetur, nesten ikke ha mat på bordet og i hvert fall ikke ha varme nok klær til å være med på ting mange av oss snakker om som veldig normalt, sier Raanes.
Fattige barn forteller Redd Barna om følelsen av å være annerledes og ikke kunne delta, ikke ha noe spesielt å fortelle om når de kommer tilbake på skolen etter ferien – og så er det skammen.
– Det er ikke bare skam på egne vegne. Noe av det jeg synes er sterkest å høre, er når barna forteller hvordan de forsøker å skjule for foreldrene sine at det for eksempel har fått en bursdagsinvitasjon. De vil ikke at foreldrene skal vite om den, fordi de skjønner at de uansett ikke har penger til gave, og de synes det er vond å se sine egne foreldre ikke makte å forsørge dem. Det utenforskapet kombinert med skam er nok noe av det som oppleves som det vondeste for mange av dem som lever i fattigdom både i Norge og ellers i Europa.
- Les kronikken:
Foreldrenes arbeidsledighet viktigste årsak
I EU-landene er det nå 28 prosent av barn og unge under 18 år som defineres som fattige.
Barn i familier med innvandringsbakgrunn, hvor foreldrene har et lavt utdanningsnivå, samt aleneforsørgere, er overrepresentert i fattigdomsstatistikken.
Den viktigste årsaken til barnefattigdommen, er at foreldrene ikke har jobb. Rapporten peker imidlertid også på at statlige fordelingsmekanismer har stor innflytelse på barnefattigdommen.
«Politisk vilje som avgjør – ikke landets økonomi»
Det er kanskje lett å tenke at barn som lever i land med lavt bruttonasjonalprodukt, har større risiko for å leve i fattigdom, men slik er det ikke nødvendigvis.
I G8-landene, inkludert Italia og Frankrike, som har et bruttonasjonalprodukt per innbygger på mellom rundt 200.000 og 240.000 kroner, er det 20–33 prosent av barna som lever i fattigdom. I Irland, som er blant landene i Europa med høyest bruttonasjonalprodukt med over 270.000 kroner per innbygger, er det 34 prosent av barna som er fattige.
«Rapporten viser at fattigdomsraten ikke nødvendigvis korrelerer med landets BNP, men heller med politisk vilje til omfordeling av midler. Alle land har dermed mulighet til å bedre levekårene til barn,» heter det i rapporten.
Janne Raanes har en klar beskjed til dem som har politisk makt til å omfordele midler.
– Bruk denne kunnskapen til å se muligheter til å snu utviklingen for barn. Det er snakk om enkle grep, og det er mulig å omfordele og bruke pengene på en måte som kommer barna direkte til gode. Vi ser at det er land i Europa hvor utviklingen har gått i feil retning til tross for at bruttonasjonalproduktet har gått opp. Det er rett og slett mangel på politisk evne og vilje, sier hun.
– Hvis europeiske land nå også får en utdanningspolitikk som gjør at barna til disse fattige foreldrene får et bedre utgangspunkt ved å gjennomføre skolen og få seg en utdanning, hindrer vi det vi er redd for, nemlig at fattigdommen går i arv.
- Les også: