Litauens hovedstad Vilnius er vanligvis et rolig sted for en norsk ambassadør. Men ingenting har vært normalt her de siste månedene.
Den norske ambassadøren i Litauen, Dag M. Halvorsen, har vært beleiret av demonstranter. Politiet har gitt beskyttelse. Alt på grunn av kritikken mot det norske barnevernet.
– Denne saken har vært den største nyhetssaken i Litauen i år, og har tatt mesteparten av vår tid de siste månedene, sier Halvorsen til NRK.
Ambassadøren sier han av og til må klype seg i armen når han leser om Norge, og at han nå har hyret et PR-firma for å bedre Norges omdømme.
– Innavlen i Norge er størst i hele verden
Det tegnes et dårlig bilde av norsk barnevern i litauiske medier. I et klipp fra TV-programmet «Timen med Ruta» i Litauens uavhengige kanal (LNK) sier programlederen følgende:
– I Norge blir litauernes barn tatt fra foreldrene sine. Litauiske barn i Norge er en etterspurt vare. Og hvor startet det hele?
Den norsk-litauiske tolken Neringa Ozolina som gjester programmet, hevder hun har forklaringen:
– Fødselsraten er lavest i Norge. Innavlen i Norge er størst i hele verden, det samme er prosenten av barn født med Downs syndrom og andre misdannelser.
– Vil du si at det er spesielt lett å ta innvandrernes barn fra familien for å tilfredsstille ønskene til en familie som selv ikke har barn? Helt enkelt og kynisk, som om det var i en skobutikk? spør programlederen.
– Innvandrernes barn, ja! Men ikke misforstå meg, det gjelder også norske barn, svarer Ozolina.
NRK har ikke fått tall fra Bufdir på hvor mange litauiske barn norsk barnevern har overtatt omsorgen for.
Tolken til NRK: – Jeg har ikke bevis
NRK oppsøker den litauiske tolken fra TV-programmet. Ozolina bor i Ålesund, og har blitt en viktig stemme i Litauen om norsk barnevern. Overfor NRK var hun mer forsiktig i sine uttalelser om norsk barnevern.
– Du mener at det norske samfunnet har behov for litauiske barn av arvemessige grunner?
– Det er ikke min personlige mening. Da vi begynte å forske på hvordan barnevernet fungerer, fant vi ut – gjennom wordpress.com og Statistisk sentralbyrå – at det finnes en slik sammenheng, svarer Ozolina.
Hun understreker at hun selv ikke har bevis, og at norsk barnevern ikke gir nok informasjon til litauere.
- Les også:
Ambassadøren: – Sjokkerende
Den norske ambassadøren sier det har vært en sjokkerende erfaring å høre hvordan norsk barnevern framstilles:
– Det blir sagt at det finnes norsk tradisjoner for innavl og at det er høy forekomst av Downs syndrom blant norske barn. De hevder derfor at det er viktig for norske myndigheter å skaffe friske, utenlandske barn, for eksempel litauiske, for å styrke genmaterialet, sier Halvorsen.
- Les også:
– Alle foreldre i Litauen vet om norsk barnevern
Si det norske ordet barnevernet på gata i Vilnius, og de fleste er med.
– Vet du hva ordnet barnevernet betyr? spør NRK noen tilfeldige personer på gata i Vilnius.
– Ja. Alle i Litauen som har barn, vet det, svarer en kvinne.
– Det er rart at et så åpen samfunn kan være så despotisk mot innvandrerbarn, svarer en mann.
– For en uke siden reiste min brors familie fra Norge på grunn av problemer med barnevernet, svarer en annen mann på gata.
Det finnes også personer som ikke tror på alt de hører om barnevernet i Norge gjennom litauiske medier.
– Jeg stoler mer på barnevernet. Hvis et barn blir tatt fra familien, er det fordi det er noe galt, sier en kvinne.
– Jeg stoler på den norske praksisen. Norge er et veldig moderne land, svarer en annen kvinne.
Har uttrykt tillit til norsk barnevern
Den litauiske regjeringen har uttrykt tillit til norsk barnevern, men blant opposisjonen i nasjonalforsamlingen er Norge og barnevernet en het sak.
Aurelija Stancikiene er et uavhengig medlem av nasjonalforsamlingen og en kjent sosialkonservativ politiker som har engasjert seg.
– Det er frekt å ta barn rett fra skolen, uten at verken barn eller foreldre er varslet. Uten at de får ta med seg tingene og ta farvel med rommet sitt. I Litauen bruker man ikke slike drastiske virkemidler. For oss er det uakseptabelt, sier Stancikiene til NRK.
Ambassadøren mener saken har skadet norske interesser i Litauen.
– En fersk meningsmåling viser at 33 prosent ikke stoler på det norske systemet når det kommer til beskyttelse av barns rettigheter, sier Halvorsen.
- Les også:
– Litauiske barn blir fornorsket
Litauiske journalister fortsetter i mellomtiden å skrive negative ordelag om det norske barnevernet. En av disse er Laima Lavaste. Hun har vært i Norge for å lage reportasjer om barnevernet.
Lavaste lurer på hvorfor norsk barnevern ikke sender litauiske barn hjem til Litauen. Hun stiller også spørsmålet, men svarer ikke: «Kan det være at Norsk barnevern tar omsorg for litauiske barn fordi vi trenger flere mennesker?»
– Når en litauisk femåring kommer til en norsk familie, snakker de bare norsk. Hvis han blir der til han er 18 år, blir han fornorsket, og er ikke lenger litauisk, sier hun også fortsetter:
– Da har han glemt det litauiske språket og hjemmet sitt i Litauen, og treffer sjelden foreldrene sine. Han har blitt norsk, og er ikke lenger litauisk. Det er derfor man tror at dere kanskje trenger flere mennesker, sier Lavaste til NRK.
Den norske ambassadøren i Litauen sier at han har hyret et PR-firma for å bedre Norges omdømme i Litauen, og tror det kan ta sin tid. Og hvis du lurte. Det er ikke mer inngifte og høyere forekomst av Downs syndrom i Norge enn i andre europeiske land, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.
- Se også:
Kritisk søkelys på norsk barnevern i Tyrkia
Parallelt med kritikken i Litauen, har tyrkiske medier satt et kritisk søkelys på norsk barnevern. Flere tyrkiske TV-kanaler har – helt ukritisk – brettet ut historiene til norsk-tyrkiske foreldre som har blitt fratatt omsorgen for sine barn.
Innflytelsesrike journalister har langet ut mot norsk barnevern, og beskyldt norske myndigheter for systematiske forsøk på fornorsking av tyrkiske barn.
I februar i år dro Tsjekkias president Miloš Zeman paralleller mellom norsk barnevern og nazi-Tysklands Lebensborn-program i et avisintervju.
- Les også: