De kom til slutt. Gustne i huden, med jord under neglene etter å ha krabbet gjennom underjordiske ganger og med innsunkne kinn på grunn av sulten, de sivile som ble evakuert fra Gamlebyen i Homs da FN i februar fikk ut rundt 1500 mennesker. Men en nektet å dra.
Ville ikke dra før alle var reddet
Det var den nederlandske jesuittpresten Fader Frans.
Flere av de evakuerte kristne fortalte meg at han og hans kirke hadde vært deres samlingspunkt under regimets beleiring. Det var der de fikk utdelt litt mat når det fantes og mange bodde enten i kirken eller i leiligheter som tilhørte menigheten.
Men Fader Frans ville ikke dra før alle de andre hadde kommet seg ut, og det gjorde at da evakuering stanset opp og muligheten lukket seg, så var han igjen i Gamlebyen. Det skulle bli hans død.
- Les:
Han overlevde beleiringen i nær to år, men i dag ble han ifølge både aktivister og den nederlandske jesuittordenen skutt og drept. En talsmann for jesuittordenen i Nederland forteller til nyhetsbyrået AFP at en bevæpnet mann trengte inn i hans hjem, tok ham med utenfor og skjøt ham to ganger i hode.
Ingen har tatt på seg ansvaret for drapet. Hvem som helst kan ha stått bak. I borgerkrigens Syria kan alt kjøpes for penger.
Sterkeste symbolet på menneskelig verdighet
Flere kristne jeg snakket med etter evakueringen sa de hadde levd i trygghet sammen med de syriske opprørsgruppene i begynnelsen, men at de opplevde situasjonen som mer truende på slutten, blant annet fordi det var flere kriminelle grupper og utenlandske islamister der.
Fader Frans kom til Syria i 1966 og ville ikke forlate landet. Han sa mens beleiringen pågikk at Syria hadde gitt ham så mye, og at når landet nå lider, så var det hans plikt å være der.
Det finnes mange eksempler på menneskelig verdighet i den syriske borgerkrigen. Han var et av de sterkeste.
