- Urettferdig og udemokratisk presidentvalg i Mali

Folk i Mali går i dag til valgurnene etter to år med krig og konflikt. Det er bare to uker siden hæren klarte å få kontroll over hele landet på ny.

– Det er helt åpenbart at valget ikke kommer til å bli perfekt. Det vet alle og det sier alle. På den andre siden så kan man ikke fortsette med ei regjering som ikke har den handlekraften og den legitimiteten som den må ha. Man må finne en balansegang mellom disse to hensynene. Nå har man valgt å ha valget relativt raskt, så får man håpe det går bra, sier Kai Eide som er Utenriksdepartementets spesialutsending i Sahel-området.

40 millioner kroner fra Norge

Den norske regjeringen ga i mai 40 millioner kroner til demokratibygging valggjennomføring i Mali. Eide mener pengestøtten er viktig for å støtte opp om et presidentvalg som ikke bare vil tjene Mali, men også nabolandene og på lengre sikt også Europa.

– Dette er utvilsomhet et viktig valg. Det er viktig for hele det internasjonale samfunnet. En opererer her i en bredere region med betydelig ustabilitet. Denne ustabiliteten berører ikke bare denne regionen, men kan også ha en såkalt spill-over-effekt, som det heter, inn på europeisk territorium, sier Eide.

I begynnelsen av august skal de første offiserene i en norsk kontingent på inntil 20 personer være på plass i Mali.

Artikkelen fortsetter under bildet.

27 kandidater

27 kandidater deltar i presidentvalget. Mange av dem tyr til moderne virkemidler i kampen om folkets stemmer. På Facebook og Youtube flommer det over av filmer med kandidater som fisker etter stemmer. Den største favoritten til å vinne presidentvalget, Ibrahim Boubacar Keita, tyr til tradisjonell musikk for å fenge velgerne.

En annen kandidat er Soumaila Cisse som kom på andreplass under forrige valg. Modibo Sidibe er en tredje kandidat som frir sterkt til ungdommen. Noe som kanskje ikke er så dumt i et land med en gjennomsnittsalder på 16 år.

Felles for kandidatene er budskapet om trygghet. Er det noe malierne har savnet de siste årene, så er det nettopp det. De vet at de bor i en fattig del av verden og de vet at det er mange utfordringer å ta tak i når det gjelder selvforsyning av mat, skolegang til alle, korrupsjon og samfunnsutvikling.

På meningsmålingene er det ingen av kandidatene som har mer enn 50 prosent oppslutning. Det kan derfor drøye helt til 11. august før en ny folkevalgt president er på plass.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Udemokratisk og urettferdig valg

I mange år kunne malierne vise til at de var et fredfylt land med stor presse- og religionsfrihet og relativt god demokratisk utvikling. De siste årene derimot har snudd opp ned på alt.

Religiøse og etniske konflikter har delt landet i to. En dårlig utstyrt hær ble knust av krigere fra Tuaregstammen og islamistiske grupper i begynnelsen av 2012. Da tapet var et faktum, gjennomførte hæren et statskupp i mars. Siden den gang har Mali vært uten en folkevalgt leder. Fram til for inntil to uker siden, hadde den maliske hæren kontrollen over hele landet.

I den nordligste regionen, Kidal, er det fremdeles ikke helt rolig. De siste ukene har det vært en rekke kidnappinger og drap. Likevel, valget skal gjennomføres. Selv med tusen interne flyktninger og mange tusen maliere boende i flyktningleirer i nabolandene.

– Amerikansk lov hindrer USA å gi den maliske hæren assistanse inntil landet har fått en ny demokratisk valgt regjering, sa den amerikanske juristen Chris Coons i februar.

Tonen har vært den samme hos de fleste vestlige aktørene. De synes det er vanskelig å samarbeide med en regjering som ikke er valgt av det maliske folket. Derfor har de presset på for å få gjennomført valget.

Mange mener et urettferdig og udemokratisk valg er prisen en må betale for hastverket.

– Dette valget betyr mye for oss fra Mali, men om vi ikke engang kan få stemme i valget, så blir jeg virkelig urolig sier Talhatou Hallahi som er fra Mali, men som bor i flyktningleiren Mangezi i Niger.

Han er en av mange tusen som fremdeles ikke vet om han får stemme. Det er regntid og fastetid i Mali. Den dårlige infrastrukturen hjelper heller ikke på når valgkort skal distribueres til mange millioner maliere, både innenfor og utenfor landets grenser.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Islamister truer valget

Valget i dag er preget av strenge sikkerhetstiltak. Ytterliggående islamister har truet med å angripe stemmelokalene og bedt folk holde seg hjemme på valgdagen.

Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika (MUJAO), som har forbindelser til Al Qaida, hevdet lørdag at også offentlige kontorer, militærleirer og politiet kunne være mål for angrep.

MUJAO er en av flere grupper som tok makten i Nord-Mali i flere måneder i fjor før de ble jaget på flukt. I januar sendte Malis tidligere koloniherre Frankrike inn styrker, og sammen med soldater fra afrikanske land tok de tilbake byene i Nord-Mali.

I dag har stabiliseringsstyrker fra FN i stor grad erstattet de franske styrkene, og det er utarbeidet et veikart for fred som skal iverksettes etter valget.