– Totalt uansvarlig hvis vi ikke handler nå

Natt til mandag skal den andre delrapporten på vel 1500 sider presenteres av FNs klimapanel i Yokohama i Japan.

Rapporten, med tittelen «Klimaendringer 2014: Virkninger, tilpasninger og sårbarhet» peker på konkrete konsekvenser den globale oppvarmingen og klimautslippene vil ha for verden.

NRK har fått tilgang til rapporten, en rapport hvor advarslene trolig aldri har vært tydeligere.

Mindre mat til flere munner

Forsuringen av verdenshavene som følge av CO2-utslippene kan innen utgangen av dette århundret føre til at en tredel av livet i havet vil forsvinne. For folk i utviklingsland hvor fisk er en av de viktigste kildene til mat, vil dette ramme hardt.

Når gjennomsnittstemperaturen øker, fører det også til vanskeligere vekstforhold for hvete, ris og mais som også vil påvirke matsituasjonen.

• LES OGSÅ: – Trusselen mot verdens matproduksjon undervurdert
• LES OGSÅ: – Flere hundre millioner vil bli hjemløse

Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken trekker fram dette som ett av de grimmeste scenarioene fra rapporten.

– Det er et veldig skremmende scenario som trekkes opp med redusert matproduksjon. Det er fare for en reduksjon på to prosent per tiår. Samtidig vil etterspørselen øke tilsvarende med 14 prosent. Det vil bli stadig mindre mat og stadig flere munner å mette, sier Haltbrekken.

Folk som bor ved kysten og ved elver vil bli jaget på flukt når havet stiger og nedbøren øker.

– Bedre dokumentasjon

Rasmus Hansson, Miljøpartiet de Grønnes (MDG) stortingsrepresentant og tidligere generalsekretær i WWF, har lest delrapporten og mener også den skiller seg ut fra klimarapportene vi har sett tidligere.

– Det nye med denne rapporten er at dokumentasjonen av klimaeffektene er bedre enn noen gang. Den statistiske sannsynligheten for de forventede effektene er nå veldig høy, sier Hansson.

Han sier rapporten er mer opptatt av risiko enn tidligere.

– Rapporten går ganske langt i å snakke om konkrete effekter for konkrete mennesker som vil få ødelagt livsgrunnlaget sitt med den utviklingen vi har i dag.

– Endringer skjer, og vil skje

Rapporten slår fast at klimaeffektene ikke bare vil komme, men at vi allerede står midt i dem.

«De siste tiårene har klimaendringene påvirket naturlige og menneskelige systemer på alle kontinenter og på tvers av havene», slår klimaforskerne fast.

– Hvis verdenssamfunnet hadde lyttet til de første klimarapportene som kom på 90-tallet og begynt jobben da, ville vi stått mye bedre rustet for fremtiden enn det vi gjør nå, sier Haltbrekken til NRK.

– Det har skjedd klimaendringer, og det vil skje flere endringer selv om vi klarer å gjennomføre utslippskuttene, sier han.

Rasmus Hansson sier klimautviklingen overhodet ikke peker mot 2-gradersmålet som alle snakker om.

– Det er ekstremt viktig å innse at vi er på vei mot et 4-graders mål. Og et 4-gradersmål vil gi totalt uakseptable konsekvenser, sier Hansson.

Haltbrekken mener det er på høy tid at klimaet igjen settes på dagsorden i lys av den ferske rapporten.

– Noe annet ville vært totalt uansvarlig av våre egne ledere og verdens ledere.
Vi må innse at vi endrer klimaet dramatisk og at vi har muligheten til å gjøre noe med det.

– Klimastillstand

Også her hjemme vil endringene merkes. Hyppigere hundreårsflommer og store nedbørsmengder vil ramme infrastruktur, hjem og jordbruksnøringen.

Haltbrekken etterlyser nå politisk vilje til å ta advarslene på alvor og handle deretter.

– Det siste halvåret har vi hatt en klimastillstand i Norge, vil jeg si. Det er på tide at regjeringen nå kommer med konkrete tiltak for å kutte utslippene. Vi begynner å bli utålmodige, sier han.

– Det blir mer og mer absurd at vi ikke forholder oss til såpass tung og faglig dokumentasjon. Et bedre sikrere beslutningsgrunnlag og mer veldokumenterte framtidsscenarioer enn dette det finnes ikke, sier Hansson i MDG.

• LES OGSÅ: FN: Nå kommer klimaflyktningene

Han mener det er på høy tid at Erna Solberg-regjeringen gjør noe annet enn å klore seg fast til dagens og gårsdagens energipolitikk.

– Rapporten viser at vi aldri før har trengt en så mye mer offensiv klimapolitikk. Erna Solberg har uttrykkelig lovet at regjeringen skal føre en bedre klimapolitikk enn forrige regjeringen. Men når skal hun kutte utslippene fra Norges største utslippskilder, sier Hansson.

• LES OGSÅ: Mener klimaforandringene vil gi gigantkostnader

– Mongstad har gjort det vanskelig å nå klimamål

Miljøvernminister Tine Sundtoft får overrakt rapporten offisielt mandag formiddag. Hun sier til NRK i dag at regjeringen er i gang med å kutte i utslippene.

– For eksempel skal vi satse bredt på karbonfangst- og lagring og lage en ny strategi for dette. Månelandingen på Mongstad ble jo skrinlagt, og det har gjort det vanskeligere å nå klimamålene i Norge.

– NRK har snakket med Lars Haltbrekken, som sier at regjeringen lovte å forsterke klimaforliket, men at ingenting har skjedd.

– Der tar Haltbrekken feil. Regjeringen har startet arbeidet med å forsterke klimaforliket. Rent konkret har vi bevilget mer til forskning på klimateknologi, blant annet innenfor karbonfangst og lagring. Vi har også en sterkere satsing på kollektivtrafikk og jernbane. I tillegg vil vi gi Statens pensjonsfond utland en grønnere profil. Men det er klart at vi skal følge opp klimaforliket videre, sier Sundtoft.

– Han etterlyser konkrete tiltak fra regjeringen, spesielt for å minske utslippene fra veitrafikken og innen olje og gassproduksjon. Hva er deres kommentar til det?

– Regjeringen arbeider for elektrifisering av oljefelt og vi har en svært høy avgift på CO2-utslipp fra sokkelen. I tillegg bygger vi ut mer kollektivtrafikk og jernbane, slik at færre vil synes det er nødvendig å bruke bil. Dette er tiltak som Haltbrekken etterlyser, sier miljøvernministeren.