President Obama - Obama godkjente spionasjen mot Merkel personlig i 2010, skriver Bild am Sonntag. - Foto: SAUL LOEB / Afp

Obama godkjente spionasjen mot Merkel personlig i 2010, skriver Bild am Sonntag.

Foto: SAUL LOEB / Afp

Avlyttingsskandalen vokser - truer forholdet til Tyskland

USAs president Barack Obama godkjente selv avlyttingen av Angela Merkel, skriver avisen Bild am Sonntag. Avlyttingsskandalen er i ferd med å skade USAs utenrikspolitikk alvorlig.

Da en sint Merkel ringte Obama onsdag, forsikret presidenten ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung forbundskansleren om at han ikke kjente til at etterretningsorganisasjonen NSA hadde avlyttet henne.

– Hvem er denne kvinnen?

Men dette stemmer ikke, ifølge Bild am Sonntag. Avisen skriver at Obama i 2010 personlig godkjente spionasje mot Merkel, og viser til kilder i den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.

Kildene hevder at NSA-sjefen Keith Alexander fortalte Obama om avlyttingen, og at Det hvite hus senere skal ha bedt om en omfattende mappe på Merkel.

Obama skal ikke ha stolt på Merkel, og budskapet til NSA var: Hvem er denne kvinnen egentlig? skriver Bild am Sonntag.

Ifølge avisen hadde NSA tilgang til alle Merkels mobiltelefonsamtaler og tekstmeldinger. Men ikke til fastlinjen på Merkels kontor, som hun vanligvis bruker til samtaler med andre stats- og regjeringssjefer.

– Sendt rett til Det hvite hus

Etterretningsopplysningene om Merkel skal ha blitt sendt rett til Det hvite hus, ikke til etterretningstjenestens hovedkvarter i Maryland først, slik som er vanlig praksis, melder NTB.

Detaljene om avlyttingen av lederen for Europas største nasjon og viktigste økonomi reduserer den etter hvert noe slitte tilliten til samarbeidspartner USA i Europa.

Diplomatiske forbindelser bygger på tillit. Hvis USAs troverdighet trekkes i tvil, vil stormakten få problemer med å opprettholde sine allianser, påvirke verdensopinionen og inngå handelsavtaler, påpeker det amerikanske nyhetsbyrået AP.

Også i USA reises det krav om at kongressen gransker de omfattende avlyttingsrapportene.

Stor-forhandlinger i fare

De to mektige blokkene EU og USA er i startfasen på forhandlingene om en gigantisk frihandelsavtale. Men nå setter Snowden-lekkasjene om avlyttingen av inntil 35 statsledere som USAs NSA har stått for, forhandlingene i fare.

Men avsløringene kan også føre til at USA vil gi EU noen fordeler i forhandlingene, for å gjenopprette tillit og sørge for at motparten ikke forlater forhandlingsbordet.

Presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, har allerede satt spørsmålstegn ved forhandlingene:

– Hvis vi går til forhandlingene med følelsen av at de vi forhandler med, vet alt om hva vi planlegger på forhånd, hvordan kan vi da stole på hverandre?

Må bygge ny tillit

Ifølge nyhetsmagasinet Der Spiegel kan Merkel ha vært overvåket NSA i mer enn ti år. Magasinet hevder å sitte på opplysninger som viser at National Security Agency (NSA) har hatt tilgang til Merkels telefon helt siden 2002.

Ifølge Bild am Sonntag ble også Merkels forgjenger Gerhard Schröder spionert på. Den angivelige avlyttingen skal ha startet under president George W. Bush.

Nå krever Frankrike og Tyskland at Obama-administrasjonen innen nyttår vedtar nye regler som skal hindre USA i å sniklytte på utenlandske ledere, bedrifter og uskyldige innbyggere.

Og i neste uke reiser Tysklands etterretningsledelse til USA for å få svar på en rekke spørsmål rundt den angivelige avlyttingen.

– Vi må kunne stole på våre allierte og partnere, sier forbundskansler Angela Merkel.

– Nå må denne tilliten bygges opp på ny.

Angela Merkel - Tyskalnds øverste leder Angela Merkel krever svar fra Obama på en rekke spørsmål om avlytting av og spionering på EU-borgere - inkludert Merkel selv. - Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Tyskalnds øverste leder Angela Merkel krever svar fra Obama på en rekke spørsmål om avlytting av og spionering på EU-borgere - inkludert Merkel selv.

Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)