Seriemorder - Foto: STR / AP
Foto: STR / AP

- Jeg drepte over 60

- For meg er et liv uten å drepe som et liv uten mat, sier den russiske seriemorderen Aleksandr Pitsjusjkin.

I dag startet rettssaken mot mannen som kan være en av de verste seriemordere i russisk historie. Aleksandr Pitsjusjkin er tiltalt for 49 drap, men sier selv han har drept over 60 mennesker.

"Sjakkmorderen"

Pitsjusjkin ble arrestert i fjor etter å ha drevet sin grusomme virksomhet i 14 år. Han går under navnet sjakkmorderen, fordi han angivelig krysset av en rute på et sjakkbrett for hvert av sine ofre.

 - Hvis de ikke hadde tatt meg, hadde jeg fortsatt å drepe. De reddet mange liv da de tok meg, har Pitsjusjkin (33) sagt i et intervju på russisk TV. Her fortalte han også at han er besatt av å drepe.

- For meg er et liv uten å drepe som et liv uten mat.

Finner ikke lik

Han ble arrestert i fjor sommer, og er tiltalt for 49 drap og tre drapsforsøk. Men etterforskningen har vært vanskelig, og politiet har bare funnet 14 lik. Pitsjusjkin selv sier han ikke husker hvor han har gjort av de øvrige, men hevder like fullt å ha drept 61 personer, de aller fleste menn.

Russiske medier har spekulert om han hadde som mål å ta livet av 64 personer, like mange som det er ruter på et sjakkbrett.

Pitsjusjkin bodde like ved Bitsevskij-parken i Moskva, og det var her han drepte de fleste av sine ofre. Nesten alle ofrene var eldre, forsofne menn som Pitsjusjkin lokket inn i parken med løfte om gratis vodka. Da ofrene var blitt fulle nok, dyttet han dem enten ned i en avløpskum der han holdt dem til de druknet, eller han slo dem i hjel med en hammer.

Ikke dødsstraff

Dersom Pitsjusjkin blir dømt for alle drapene han er tiltalt for, blir han Russlands nest verste seriemorder gjennom tidene. I 1994 ble Andrej Tjikatilo henrettet for å ha drept 53 personer.

Russland praktiserer ikke lenger dødsstraff, så Pitsjusjkin kan trolig vente seg fengsel på livstid dersom han blir dømt.

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)