COLOMBIA - "Ikke mer FARC" - I november gikk innbyggerne i Cali, Colombia, i 'frihetsmarsj' med krav om at FARC ble lagt ned. - Foto: LUIS ROBAYO / Afp

I november gikk innbyggerne i Cali, Colombia, i 'frihetsmarsj' med krav om at FARC ble lagt ned.

Foto: LUIS ROBAYO / Afp

- En utstrakt hånd fra FARC til Colombias president Santos

– FARC-geriljaen gjør akkurat det Colombias president har krevd – den stanser gisseltakingen og frigir gisler. Men utspillet kom overraskende, sier Colombia-ekspert Øystein Schjetne.

For de siste månedene har vært blodige, forteller Schjetne, som driver den frivillige organisasjonen Golden Colombia i hovedstaden Bogotá.

Blodig periode

Video Øystein Schjetne snakker om FARC - Foto: Nyhetsspiller /

Øystein Schjetne om FARC

– FARC-geriljaen har i løpet av de siste par månedene drept tre mennesker etter å ha holdt dem som gisler i 13 år, og i tillegg tatt livet av et 20-talls sivile med terrorbomber sør i Colombia.

Det sier Schjetne, som er overrasket over fredsutspillet fra Latin-Amerikas største og eldste geriljagruppe. FARC lovet i går at det skal bli slutt med å ta gisler for pengeutpressing.

– Man kan på den ene siden se det som om gisseltakingen er blitt en for stor belastning for FARC-geriljaen, nasjonalt og internasjonalt. De dreier den inntektsgivende virksomheten sin over på korrupsjon, utpressing og liknende, mener Schjetne. Stadig mer av geriljaens inntekter har kommet fra kokainhandel.

– Men det er ingen andre måter å tolke dette på enn at det er en utstrakt hånd til president Santos, sier han.

Santos krever mer

Erklæringen får en lunken mottakelse i Colombia, forteller NRKs korrespondent Anders Tvegård fra Bogotá. Presidenten ønsker FARCs utspill velkommen, og lover å la geriljaen utføre gisseloverleveringen i fred. Men han krever mer enn dette.

– En fangeløslatelse er ikke nok til å få oss til forhandlingsbordet, understreket president Juan Manuel Santos. Han har i løpet av sine halvannet år ved makten nektet å inngå noen form for forhandlinger med den mektige geriljaen.

For først må de stanse alle angrep på sivile og militære mål, i tillegg til fangeløslatelsen. Dessuten må de stanse all narkotikahandel og slutte å rekruttere barn.

FARC har flere hundre sivile gisler, i tillegg til 10 soldatene og politifolk – det er disse siste de kaller krigsfanger, og som de nå har lovet å frigi.

Det er ikke kjent hva som vil skje med de sivile fangene.

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)