- En utstrakt hånd fra FARC til Colombias president Santos

– FARC-geriljaen gjør akkurat det Colombias president har krevd – den stanser gisseltakingen og frigir gisler. Men utspillet kom overraskende, sier Colombia-ekspert Øystein Schjetne.

COLOMBIA - "Ikke mer FARC"

I november gikk innbyggerne i Cali, Colombia, i 'frihetsmarsj' med krav om at FARC ble lagt ned.

Foto: LUIS ROBAYO / Afp

For de siste månedene har vært blodige, forteller Schjetne, som driver den frivillige organisasjonen Golden Colombia i hovedstaden Bogotá.

Blodig periode

Video Øystein Schjetne snakker om FARC

Øystein Schjetne om FARC

– FARC-geriljaen har i løpet av de siste par månedene drept tre mennesker etter å ha holdt dem som gisler i 13 år, og i tillegg tatt livet av et 20-talls sivile med terrorbomber sør i Colombia.

Det sier Schjetne, som er overrasket over fredsutspillet fra Latin-Amerikas største og eldste geriljagruppe. FARC lovet i går at det skal bli slutt med å ta gisler for pengeutpressing.

– Man kan på den ene siden se det som om gisseltakingen er blitt en for stor belastning for FARC-geriljaen, nasjonalt og internasjonalt. De dreier den inntektsgivende virksomheten sin over på korrupsjon, utpressing og liknende, mener Schjetne. Stadig mer av geriljaens inntekter har kommet fra kokainhandel.

– Men det er ingen andre måter å tolke dette på enn at det er en utstrakt hånd til president Santos, sier han.

Santos krever mer

Erklæringen får en lunken mottakelse i Colombia, forteller NRKs korrespondent Anders Tvegård fra Bogotá. Presidenten ønsker FARCs utspill velkommen, og lover å la geriljaen utføre gisseloverleveringen i fred. Men han krever mer enn dette.

– En fangeløslatelse er ikke nok til å få oss til forhandlingsbordet, understreket president Juan Manuel Santos. Han har i løpet av sine halvannet år ved makten nektet å inngå noen form for forhandlinger med den mektige geriljaen.

For først må de stanse alle angrep på sivile og militære mål, i tillegg til fangeløslatelsen. Dessuten må de stanse all narkotikahandel og slutte å rekruttere barn.

FARC har flere hundre sivile gisler, i tillegg til 10 soldatene og politifolk – det er disse siste de kaller krigsfanger, og som de nå har lovet å frigi.

Det er ikke kjent hva som vil skje med de sivile fangene.

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.