– Ulovlige bosettinger på hver eneste åskam

I 40 år har byggingen av israelske bosettinger hos de okkuperte naboene på Vestbredden vært en sentral del av israelernes ekspansjonspolitikk. Men de to siste tiårene har byggingen økt dramatisk.

– Antallet jødiske nybyggere på Vestbredden er doblet siden Oslo-avtalen i 1993, forteller forsker Mona Christophersen.

For forskningsstiftelsen Fafo har hun forsket på Midtøsten og spesielt palestinernes levekår i over 10 år.

– Skiller seg ut

Store landområder er beslaglagt for de jødiske bosettingene, som er bygget på palestinsk land som Israel okkuperte under Seksdagerskrigen i 1967. Ødeleggelse av palestinsk eiendom og konfiskering av jord har vært en måte å fordrive de palestinske innbyggerne på – både for å sikre den israelske staten og gjøre det vanskelig å etablere en palestinsk stat.

– Reiser du nordover eller sørover fra Jerusalem langs Vestbredden, ligger det bosettinger på hver eneste åskam, forteller Mona Christophersen.

De aller fleste bosettingene er bygget på toppene av koller i det småkuperte terrenget.

– De er veldig synlige der de ligger. Arkitekturen skiller seg også klart ut fra den palestinske bebyggelsen. Hvite hus, røde takstein, ryddige rekkehusrekker. Også belysningen er spesiell. Når det blir mørkt, viser mange og sterke oransje lys at de jødiske bosettingene kontrollerer høydene, sier hun.

– De palestinske landsbyene ligger oftest nede i dalbunnen. Bebyggelsen er billigere, husene gråere, mer tilfeldig bygget og plassert.

• LES OGSÅ: Protester og straffetiltak
• LES OGSÅ: USA kritiserer israelske bosettinger

Utvider og kontrollerer

Det blir jevnlig slått fast at nybyggingen er i strid både med internasjonal rett og inngåtte avtaler, blant dem Oslo-avtalen. Det meste av bosettingsbyggingen har skjedd under sterke internasjonale protester, uten at det har stanset de israelske myndighetene.

For den israelske bosettingspolitikken i de okkuperte palestinske områdene er gjennomtenkt og overlagt. Ved hjelp av bosetterne utvider Israel stadig sitt territorium.

Men kanskje viktigst: Med egne landsmenn og -kvinner bosatt på Vestbredden er det etter Israels mening legitimt også å ha soldater der til å passe på dem.
Israels forsvars- og utenriksminister på 70-tallet, den enøyde krigshelten Moshe Dayan, begrunnet bosettingene på denne måten:

«Uten dem ville Israels forsvar på Vestbredden bli til en fremmed hær som hersket over et fremmed folk».

Bosettingspolitikken har de siste årene vært det vanskeligste temaet i konflikten mellom israelere og palestinere, og dominert fredsforhandlingene og forsøkene på å få gjenopptatt disse. Det er et vesentlig stridsspørsmål på linje med Jerusalems status og kravet om at palestinske flyktninger må få vende hjem.

Palestinerne har krevd frys i utbyggingene før de går tilbake til forhandlingsbordet og diskuterer å bytte «fred mot land». Israelerne har svart med å øke takten i utbyggingen.

• LES OGSÅ: Her vil Israel dele Vestbredden i to
• LES OGSÅ: Holder fast ved bygging av nye bosettinger

Veisperringer

For at de jødiske bosetterne skal få trygg passasje inn og ut av bosettingene sine er det bygget tallrike asfaltveier som går utenom de palestinske landsbyene. Disse veiene er stengt for palestinsk trafikk selv om de ligger i de palestinske områdene. Dermed må palestinerne ofte kjøre lange omveier for å komme fra A til B.

Og nybyggerne tar mye plass. Det er bygget en helt egen infrastruktur knyttet til bosettingene: Alle har vide sikkerhetssoner rundt seg. Veiene bryter i tillegg opp området og fragmenterer Vestbredden i enda mindre biter.

Veiene og de jødiske bosettingene deler opp de palestinske områdene av Vestbredden i mange små landstykker som gjør det vanskelig å forflytte seg – men også vanskelig å utvikle en bærekraftig økonomi og styre en selvstendig stat.

I dag er rundt 57 prosent av Vestbredden under helt eller delvis israelsk styre.

• LES YTRING: Kan ny status redde tostatsløsningen?

– Før hindret også tallrike veisperringer trafikk-flyten. Men de er blitt færre etter at den såkalte Midtøsten-kvartetten forhandlet fram en avtale om å redusere tallet på sjekkpunkter, sier Christophersen.

– Sjekkpunkter er flyttet og det er enklere å ta seg fram – i hvert fall for øyeblikket. Dette går i bølger, plutselig mener Israel det er nødvendig å øke sikkerheten, og så er sperringene tilbake. Eller det dukker plutselig opp mobile sjekkpunkter som lager trafikkaos og lange køer.

I bilkøene står palestinerne. Bosetterne kjører sine egne veier.

– En dyp, ideologisk konflikt

– Også selve byggingen av nye bosettinger er som et tveegget sverd for palestinerne. For det er de som bygger dem, sier Christophersen.

– Tidligere passerte tusenvis grensen mellom Vestbredden og Israel hver morgen for å jobbe for israelerne. Før Oslo-avtalen var det ingen restriksjoner for å jobbe i Israel. Dette er innskrenket gradvis. I dag er det bare noen veldig få som får jobbtillatelse, forteller hun.

– Dette har vært hardt for alle familiene som var økonomisk avhengige av jobben i Israel. Et resultat er at et økende antall har prøvd å få seg jobb i bosettingene – her må de også ha tillatelse for å jobbe, men det er enklere. I tillegg har bosettingene ofte fabrikker og andre større arbeidsplasser og trenger billig arbeidskraft.

Mona Christophersen forteller om helt andre og dårligere arbeidsbetingelser for palestinerne enn for israelerne som jobber i bosettingene. Og langt lavere lønninger enn de fikk i Israel.

– Man opererer med sosial dumping og doble standarder. Men palestinerne har ofte ikke noe alternativt arbeid, sier hun.

– Alle må innse at folk i nød gjør hva som helst for å sørge for mat til barna sine. Men dette utgjør en dyp, ideologisk konflikt for palestinerne, som med sitt byggearbeid gjør landskapet enda mer oppdelt og undergraver mulighetene for å danne en stat.

Billig liv i bosettinger

Mange av bosetterne har flyttet til Vestbredden fordi det er billig å bo der.

– I bosettingene lever de også billigere enn sine palestinske naboer, i tillegg til at de tjener bedre. De er subsidiert av den israelske staten og får timelige boliger, varer og tjenester. Fordi de bor «ved fronten», slipper de unna med lavere skatter og avgifter. Derfor kan de produsere jordbruksvarer billigere – og selge dem billigere enn sine palestinske konkurrenter, forteller Mona Christophersen.

Men det er ikke bare SV som oppfordrer til boikott av israelske varer: Mange palestinske butikker har plakater som oppfordrer til boikott, og garanterer at ingen av varene deres er israelske. Det er også en stor bevegelse på Internett for boikott av israelske varer.

Likevel: En fersk EU-rapport viser at EU importerer 15 ganger mer fra ulovlige israelske bosettinger enn fra palestinere.

• LES OGSÅ: Observatørstatus et skritt i riktig retning
• LES OGSÅ: Svarer på fredsutspill med krigserklæring

Vann er mangelvare

Vann er et sentralt tema på Vestbredden – vannet er mangelvare. Men også vannet har Israel kontroll over.

– Rett utenfor en landsby med 2000 innbyggere ligger det en israelsk bensinstasjon på en vei bare bosetterne får bruke. Den bensinstasjonen har tilgang på like mye vann alene som hele landsbyen til sammen, forteller Christophersen.

– De ulovlige bosetterne bruker langt mer vann enn palestinerne har tilgang til. For vanntilgang er enda en årsak til at bosettingene er der. De kontrollere ikke bare land, men også vannet, sier hun.

I de palestinske selvstyreområdene dyrkes det blant annet oliven, sitrusfrukter og grønnsaker, men både handel og produksjon lider under konflikten. Når de ulovlige, israelske bosetterne bruker det meste av Vestbreddens knappe vannressurser, hindrer de også utviklingen av det palestinske jordbruket.

Må dyrke jorda for å beholde den

Også den jorda som fortsatt tilhører palestinerne er et konflikttema.

– På grunn av veier, bosettinger og sikkerhetssoner har mange bønder mistet tilgangen til jorda de dyrker. Israelerne har innført en regel som sier at hvis jorda ikke blir dyrket, kan den konfiskeres. Ofte er det en kamp på liv og død for å få dyrket jord palestinerne har mistet tilgangen til. De bygger alternative, vanskelig tilgjengelige adkomstveier og sniker seg inn og ut, forteller forskeren.

Mange palestinerne, også de fattigste, har noen oliventrær. Salget av oliven er en viktig inntekt for palestinerne. Mange av trærne vokser i de tørre skråningene mellom landsbyene og åskammene der bosettingene er plassert.

– Hvert år under olivenhøstingen øker konfliktnivået mellom jødiske bosettere og landsbybefolkningen, spesielt ved landsbyer som ligger ved de ideologiske bosettingene, sier Christophersen.

• LES OGSÅ: Olivenkrigen på Vestbredden –

Disse bosettingen kalles ideologiske fordi bosetterne her ikke har kommet av økonomiske grunner, men «for å oppfylle Guds plan om det hellige land».

Også i høst er det kommet meldinger om nedbrente olivenlunder og store mengder nedhogde trær.

• ALT OM konflikten mellom Israel og palestinerne