FN-utsending Kai Eide - FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide. - Foto: Oleg Popov / Scanpix/Reuters

FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide.

Foto: Oleg Popov / Scanpix/Reuters

- Eide-møtet er bare «propaganda»

Taliban-bevegelsen i Afghanistan benekter at den har hatt hemmelige fredssamtaler med FN.

I en uttalelse lørdag avfeier Taliban opplysningene om slike hemmelige møter som «rykter» og «propaganda».

– Taliban tok initiativ

Torsdag opplyste en anonym tjenestemann i FN at FNs spesialutsending for Afghanistan Kai Eide hadde hatt hemmelige møter med ledere for Talibans Quetta-råd i Dubai 8. januar.

Det skal ha vært Taliban som tok initiativ til møtet.

– De spurte om det var mulig å få til samtaler som kunne lede til forhandlinger. De ønsket beskyttelse, slik at de kunne tre ut i offentligheten. De ønsket ikke å forsvinne på steder som Bagram-fengselet, sa FN-kilden.

FN har fra offisielt hold ikke villet kommentere opplysningene, men også Kai Eide selv avviste overfor NRK i går at et slikt møte har funnet sted.

Drepte sine egne

Fredag ble fire afghanske soldater drept og seks såret da NATO-styrker angrep dem, opplyser talsmannen for guvernøren i Wardak-provinsen.

Begge styrkene var på oppdrag i provinsen da sammenstøtet skjedde. NATO-angrepet var rettet mot en utpost som de afghanske styrkene nettopp hadde etablert.

– Vi vet ikke hvorfor dette skjedde, men det er dypt beklagelig, sier talsmann Shahedullah Shahed.

Den NATO-ledede ISAF-styrken i Afghanistan har så langt avvist å gi detaljer om angrepet, men sier de jobber sammen med det afghanske forsvarsdepartementet for å finne ut av saken.

I en annen hendelse i Ghazni-provinsen ble to sivile drept og én såret av NATO-soldater, opplyser ISAF lørdag. Ifølge ISAF ble de skutt da de ikke etterkom ordre om å stanse da de kom kjørende mot en kontrollpost.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)