Norge

En sperregrense er egentlig en minimumsgrense for hvor stor oppslutning et parti må ha for å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Men det er ulike ordninger i forskjellige land, og i Norge er ikke grensa absolutt.

I vårt valgsystem er sperregrensa 4 prosent. Den fungerer slik at partier som kommer over sperregrensa, får tildelt noen av de 19 stortingsplassene som kalles utjevningsmandater. De får dermed en langt større stortingsgruppe enn de ellers ville hatt.

Fordi den norske sperregrensa ikke er et absolutt krav, kan partier likevel klare å få valgt inn enkeltrepresentanter fra valgdistrikter uten at de har 4 prosent nasjonalt. Både KrF, MDG og Pasientfokus har vært representert på Stortinget i perioden 2021 til 2025 selv om de fikk under 4 prosent i valget.

Et parti som har 3,9 prosent oppslutning får vanligvis inn kanskje 2 eller 3 politikere på Stortinget fra områder av landet der partiet gjør det best.

Dersom de kommer over 4,0 får de tildelt utjevningsmandater. Det betyr i praksis 4 til 6 ekstra politikere. Dermed får de en langt større stortingsgruppe og de får mer politisk makt.

Mandater er det samme som plasser, representanter eller politikere på Stortinget. 150 av de 169 mandatene er distriktsmandater, mens de 19 siste er utjevningsmandater.

Distriktsmandater er stortingsplassene som velges direkte fra valgdistriktene. De blir også omtalt som som direktemandater.

Utjevningsmandatene går til partier med over 4 prosent oppslutning som har kommet dårlig ut av fordelingen av distriktsmandater. Poenget er å jevne ut valgresultatet.

Eksempel: SV fikk 7,6 prosent av stemmene i Norge sist og vant 8 distriktsmandater fra valgdistriktene. Men 8 av 169 stortingsplasser er jo under 5 prosent av plassene. Urettferdig!

Det skjer fordi mange distrikter har få stortingsplasser. I Troms, for eksempel, klarte SV ikke å vinne en av de fem plassene selv om de gjorde det bedre der enn i resten av landet.

På grunn av skeivfordelingen fikk derfor SV 5 utjevningsmandater. Til sammen ble det en stortingsgruppe på 13 politikere. Det er 7,7 prosent av stortingsplassene og ganske likt med valgresultatet på 7,6.

Det er likevel mulig å komme på Stortinget uten at partiet får 4 prosent nasjonalt. Grunnen er at vi stemmer på kandidater fra hver våre valgdistrikt.

I 2021 stemte velgerne i Oslo slik at MDG fikk 2 av de 19 direktemandatene derfra. MDG er altså på Stortinget selv om de så vidt ikke klarte den nasjonale sperregrensa.

Pasientfokus stilte bare i Finnmark og fikk derfor bare 0,2 prosent av stemmene i Norge i forrige valg. Men i Finnmark fikk lista hele 12,7 prosent og dermed kom én av de fire direktevalgte finnmarksrepresentantene i 2021 fra Pasientfokus.

Nei, ordningen kom i 1989. De første årene kjempet partiene som kom over sperregrensa om 8 utjevningsmandater. Fra 2005 har det vært en pott på 19 utjevningsmandater, ett utjevningsmandat for hvert valgdistrikt i Norge.

Sperregrensa i Norge har hele tiden vært på 4 prosent.

Regjeringen er ansvarlig for å styre landet og er dermed det vi kaller den utøvende makten. Regjeringen i Norge ledes av statsministeren og består nå av 20 statsråder eller ministre. De styrer hvert sitt område, for eksempel styrer helseministeren over sykehus og helsetjenester.

Regjeringen møter til statsråd hver fredag på det kongelige slottet i Oslo. Der gjør regjeringen formelle vedtak og bestemmer hvilke forslag som skal sendes til Stortinget.

Nei, vi stemmer ikke egentlig på statsminister eller regjering. Vi stemmer på hvem som skal sitte på Stortinget.

Men i praksis avgjør velgerne hvem som kan danne regjering fordi en regjering må ha støtte fra stortingsflertallet, minst 85 av de 169 representantene.

Valgresultatet avgjør om høyresiden eller venstresiden har flertall. Rødt, SV, Sp og MDG har sagt at de støtter statsminister Støre. KrF, Venstre, Høyre og Frp vil bytte ut Støre-regjeringen.

Når velgerne har sagt sitt, blir det forhandlinger mellom partiene om hvilke partier som skal sitte i regjering.

Dersom partiene som støtter Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre (R, SV, Sp, MDG) får flertall i valget, kommer han til å fortsette som statsminister.

Dersom høyresiden vinner, vil Støre varsle at han går av. Trolig vil det da bli forhandlinger mellom Frp, Høyre, Venstre og KrF. Disse avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering, og om det er Sylvi Listhaug eller Erna Solberg som blir statsminister.

Vi har en flertallsregjering dersom partiene som sitter i regjering til sammen har flertall på Stortinget.

En mindretallsregjering er sammensatt av ett eller flere partier som ikke har flertall på Stortinget. Den må forhandle med andre partier på Stortinget for å få flertall for forslagene sine. Mindretallsregjering er det mest vanlige i Norge.

Da Ap og Sp satt i mindretallsregjering sammen (2021 til januar 2025), forhandlet de alltid med SV på Stortinget om de viktigste sakene. Regjeringen hadde flertall på Stortinget når den fikk støtte fra SV.

I 2019 var det flertallsregjering med Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Stortinget er landets lovgivende forsamling. Politikerne vedtar lover og bestemmer hva statens penger skal brukes til i statsbudsjettet.

Regjeringen er landets utøvende makt. Den gjennomfører det Stortinget har bestemt og styrer staten i det daglige.

For eksempel: Lager regler på ulike områder, styrer statlige byggeprosjekter, gir føringer for sykehus, politi og skoler, bestemmer Norges utenrikspolitikk og utnevner folk i viktige stillinger. Selv om Stortinget vedtar budsjett og lover, er det regjeringen som gjør den viktige jobben med å forberede disse sakene grundig.

Regjeringen er avhengig av støtte fra flertallet på Stortinget. Mister den støtten, må den gå av.