– Jeg håper jo at jeg tar feil! Men dette er den beste gjetningen jeg kunne gjort 21. mai i år. Skulle jeg veddet penger den dagen, ville jeg veddet på et blått flertall, sier Emil Aas Stoltenberg til NRK.
I masteroppgaven, som fikk karakter A, bruker han noe som heter bayesiansk statistikk for å spå utfallet av årets stortingsvalg. Metoden kombinerer meningsmålinger, erfaringer fra tidligere valg og data om den økonomiske situasjonen.
- LES KOMMENTAR:
77,5 prosent sjanse for borgerlig seier
– Jeg bruker disse dataene til å kjøre datasimuleringer av valg. 77,5 prosent av simuleringene gir et utfall i favør av de borgerlige, sier Aas Stoltenberg.
Metoden er utviklet i USA, og gjort kjent gjennom bloggeren Nate Silver (se faktaboks). Metoden har også vært brukt med hell i Storbritannia og Frankrike.
– Men i disse landene er det snakk om presidentvalg eller topartisystem. Jeg prøver å gjøre noe Nate Silver-aktig i et flerpartisystem. Jeg kombinerer alle tilgjengelige meningsmålinger med tall for arbeidsledighet, økonomisk vekst og kjøpekraft. Også faktorer som regjeringsslitasje er med, forklarer Aas Stoltenberg.
- NRKS JUNIMÅLING:
Spår Ap som største parti
Han presiserer at modellen hans ikke er oppdatert siden han leverte oppgaven 21. mai i år.
– Det er ikke sikkert utfallet ville vært det samme i dag. Både økonomien og meningsmålingene endrer seg. Skulle jeg satse penger på noe i dag, måtte jeg kjørt metoden en gang til, sier Aas Stoltenberg.
Ifølge hans beregninger kommer ingen partier under sperregrensen. Ap spås et resultat på 30,3 prosent, mens Høyre får 25,1.
Bedre enn fryktet for SV?
Frp får 16,3 prosent, mens SV spås en oppslutning på 6,6 prosent – langt over dagens målinger.
– Det skyldes at arbeidsledigheten er litt høyere og den økonomiske veksten litt lavere enn i tidligere valgår. I min modell slår det heldig ut for SV. Av samme grunn gjør Høyre det litt dårligere enn på meningsmålingene, forklarer Aas Stoltenberg.
Men siden metoden ikke er utprøvd i Norge før, er det usikkert hvor mye økonomi har å si for valgresultatet.
– Jeg er veldig spent på om dette stemmer, for selv om økonomien bremser opp litt, har vi det veldig bra sammenlignet med resten av Europa. Enkelte valgforskere kan hevde at jeg overdriver denne effekten, sier Aas Stoltenberg.
– Vi kan fortsatt vinne
Onkel og statsminister Jens Stoltenberg har ikke lest oppgaven, men forteller han har hørt mye om den.
– Jeg kjenner jo Emil veldig godt. Han er en hyggelig og flott fyr, og han har vært aktiv i AUF i mange år. Vi har jo også bodd i samme hus, fordi søsteren min og jeg deler bolig, sier Stoltenberg til NRK.
Han lar seg ikke skremme av nevøens dystre spådommer, to måneder før valget.
– Beregningen viser det samme som meningsmålingene: Slik situasjonen er nå, vinner vi ikke valget. Men jeg er sikker på at tilsvarende analyser fra mai 1993 også ville vist at vi ikke vant valget, men det gjorde vi! Jeg tror faktisk også at en slik analyse fra 2005 kunne vist at vi ville gjøre et dårlig valg, men vi gjorde et godt valg, sier Stoltenberg til NRK.
Han legger til at hundretusenvis av velgere bestemmer seg de siste dagene før et valg.
– Som et værvarsel
Stoltenberg, som selv har jobbet med statistikk, sammenligner prognosen med et værvarsel:
– Som med værvarselet bruker man den kunnskapen man har for å gjøre et anslag om framtida. Noen ganger er det riktig, andre ganger viser det seg å være feil. Målinger gjort om sommeren viser ofte ikke det samme som resultatet i september. Nå får Ap får 25 prosent på noen målinger og 30 prosent på andre, og vi vet ikke hvilke som er riktige, sier Stoltenberg.
– Ifølge Emils beregninger vil Ap få 30, 3 prosent. Vil du være fornøyd med et slikt resultat?
– Jeg kommer ikke til å gi noen tall. Jeg er opptatt av å vinne samlet, sammen med de to partiene vi samarbeider med, sier Stoltenberg.
- LES KOMMENTAR:
– Vil bli en trend i Norge
Emil Stoltenberg er overbevist om at statsministeren og alle andre politikere har noe å lære av den bayesianske modellen. Han tror metoden vil ta opp konkurransen med tradisjonelle meningsmålinger.
– Absolutt! Det er en trend i samfunnsvitenskapen. Vi vil se mer bruk av kvantitative undersøkelser og datamodeller. Partiene vil nok i mye større grad bruke «big data» for å finne ut mer om velgerne. Det er allerede mye brukt i forbindelse med valgkamper i USA.
– Hvorfor kan vi stole mer på dette enn på meningsmålinger?
– Meningsmålinger spriker i alle retninger, og vi aner ikke hvilke som er riktige. Man kan selvsagt slå dem sammen, men et gjennomsnitt av mange ting som er feil, blir heller ikke riktig.
– Hva blir viktigst for deg på valgnatta: At de rødgrønne vinner eller at modellen din stemmer?
– Jeg håper mest at de rødgrønne vinner. Om de taper, men modellen stemmer, vil det bli eneste lyspunkt, smiler Emil Aas Stoltenberg.