– Hovedkonklusjonen er at meningsmålinger treffer rimelig godt innenfor feilmarginen, sier Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved UIB.
Ifølge valgforsker Terje Knutsen gir meningsmålinger et godt bilde av hvilken vei valget går, men sier det er vanskelig å spå utfallet dersom enkelte partier tar i et ekstra tak i innspurten.
Foto: UiBBåde han og Toril Aalberg, som er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, understreker at de snakker om gjennomsnittet av målingene, og ikke enkeltmålinger.
– Det er aldri 100 prosent samsvar mellom målingene og det faktiske valgresultatet, men som regel gir meningsmålingene noen gode indikasjoner på retning. Vi vet for eksempel allerede at Høyre kommer til å gjøre et godt valg, sier Aalberg.
– Vanskelig å spå mobilisering på tampen
Professoren sier meningsmålingene i år har vært jevnere enn de var for to år siden, og i stortingsvalget i 2009.
I tidligere valgrunder har det likevel hendt at det endelige valgresultatet er vesentlig annerledes enn meningsmålingene.
– I 2009 lå SV godt an på meningsmålingene, men gjorde et mye dårligere valg når det kom til stykket, forklarer Aalberg.
– Det samme med Venstre, som i 2009 lå mye bedre an i begynnelsen av valgkampen, og endte rett under sperregrensa. Det kom som en overraskelse på mange, og viser at det kan skje ting på valgdagen, påpeker hun.
Ifølge Terje Knutsen kan mobilisering på tampen av valgkampen ha en vesentlig effekt på det endelige valgresultatet. Fem dager før valget hadde 750.000 velgere fortsatt ikke bestemt seg.
– Mange Høyre-velgere stemte taktisk på Venstre i 2005, men gikk tilbake til Høyre i 2009 da Sponheim avviste et borgerlig samarbeid. Disse bevegelsene er vanskelig å spå, sier Knutsen.
Frp vektet for høyt
I tidligere valg er Høyre og Frp blant partiene som har hatt størst endringer på meningsmålingene. Tallene har variert fram og tilbake med opptil 10 prosentpoeng.
Noe av forklaringa kan finnes i hvordan de ulike byråene vekter meningsmålingene sine:
– Dette er spesielt aktuelt når det gjelder Frp. De har tidligere blitt vektet for mye opp i forhold til råtallene. Partiet har svingt en del på meningsmålingene totalt, så vi er spente på det faktiske valgresultatet i år, sier Aalberg.
Hun peker på at Frp fikk dårligere oppslutning ved forrige stortingsvalg enn de innledende målingene antydet.
– Har du andre eksempler på partier som har fått et helt annet valgresultat enn det meningsmålingene viste?
– Både Ap og H gjorde det bedre i 2009 enn de lå an ved inngangen til valgkampen i meningsmålingene. Trolig hadde dette med å gjøre at valgkampen handlet mye i starten om Jens vs. Jensen, men etter hvert endret fokus seg til Erna som stod fram som en leder på borgerlig side, sier Aalberg.
Småpartiene skaper trøbbel
– Meningsmålingene gjør at vi allerede vet at Høyre kommer til å gjøre et godt valg, sier professor Toril Aalberg.
Foto: NTNUSpesielt i årets valg er det at mange av småpartiene kjemper rundt sperregrensa. Både SV, V, KrF, Sp og Miljøpartiet De Grønne har på meningsmålingene vært innom firetallet.
– Vi veit hvem som er de store partiene, selv om Høyre og Ap har kniva litt i det siste om å være det største partiet, men det kan komme overraskelser når det gjelder småpartiene, sier Aalberg.
SSB-forsker Frode Berglund sier også at det er vanskelig å stole på meningsmålingene når så mange partier vaker rundt sperregrensa.
– Da blir meningsmålingene enda mer usikre. Når de viser at flere partier ligger rundt fireprosentsgrensa kan dette også bidra til en ekstra mobilisering, sier Berglund.
Han viser til at flere nå bestemmer seg først på selve valgdagen, og ikke lenger er partitro som i gamledager.
Folk gidder ikke lenger svare
Antallet meningsmålinger og byråer som tilbyr dem har økt drastisk de siste åra. Dette kan også by på problemer for meningsmålingenes troverdighet.
– Det er stadig vanskeligere å få folk til å stille opp og svare, og det er en utfordring for representativiteten i undersøkelsene, sier Aalberg.
Også Terje Knutsen, viser til at mange ikke lenger gidder å svare når de ringes opp eller føler seg ubekvemme og avbryter når de må svare på automatiske telefonoppringinger fra robot.
– Dette er ofte bestemte velgergrupper som lar være å svare, og varierer hvilke det er, men desto færre som svarer, desto større er risikoen for at meningsmålinga blir feil, avhengig om de vekter riktig, sier Knutsen.
