Dermed gikk partileder Knut Arild Hareide på et tap. Han ville beholde frivillighetslinja i spørsmålet om kommunesammenslåinger.
– Det som jeg opplever at landsmøtet har gjort nå, er å kneppe inn ett hakk. Det betyr ikke nødvendigvis tvang, men at vi må få til å gjøre mer fra sentralt hold for å sikre en bedre kommunestruktur, sier Hareide til NRK.
Omstridt tema
I dag er Norges vel fem millioner innbyggere fordelt på 428 kommuner.
Noen er store bykommuner, andre er små bygdesamfunn.
Samtidig er kommunene de største velferdsprodusentene i det offentlige apparatet.
Flere har tatt til orde for at de minste kommunene ikke klarer å levere det tilbudet innbyggerne trenger. Andre frykter kommunesammenslåinger vil føre makta fjernere fra innbyggerne.
Temaet førte til heftig debatt under KrFs landsmøte i Trondheim. Stemmegivningen var så jevn at det måtte stemmes to ganger.
Med to stemmers overvekt ble det til slutt vedtatt en formulering om at «Stortinget bør påskynde sammenslåing av flere kommuner der det er åpenbare fordeler ved slik sammenslåing».
– Trenger mer robuste kommuner
KrF-ordfører i Lindås kommune i Nordholdland, Astrid Aarhus Byrknes, er glad for vedtaket.
– Vi er nødt til å se på kommunestrukturen på nytt. Det er viktig at vi samler oss om flere, større og robuste kommuner i Norge, sier hun til NRK.
Hun mener det trengs for å sikre gode fagmiljøer og bedre komptetanse i kommune-Norge.
– Og så har infrastrukturen endret seg, det er lettere å ta seg fram, og det tror jeg vil gi store fordeler og et bedre tjenestetilbud for innbyggerne våre, sier Byrknes som selv er ordfører i et område der ni kommuner er i gang med en frivillig prosess som kan føre til endringer i kommunestrukturen.
– KrF åpner vel døra for et press fra statlig hold nå?
– Ja, det er nok en åpning for at vi skal gå i gang med å se på dette, og det tror jeg er helt nødvendig, sier Byrknes.
KrF gikk også inn for «å erstatte dagens fylkeskommuner med større regioner og at disse skal være direkte folkevalgt styrt».