Enige i én av sju saker

Det vil si at de i fellesskap klarte å enes om 14,1 prosent av forslagene.

De fire ikke-sosialistiske partilederne har flere ganger pekt på at de i økende grad trekker i samme retning, at de har trappet opp samarbeidet, og at de har levert flere felles merknader i Stortinget.

Dagen etter årets stortingsvalg sa Høyre-leder Erna Solberg at de fire partilederne har snakket sammen mer enn mange har trodd – lenge før de satte seg sammen i sonderingssamtaler i forrige uke.

– Vi er nok mer enige enn jeg tror folk flest har oppfattet, og kanskje enn det vi har klart å formidle, for interessen er jo alltid for de tingene vi ikke er enige om, sa Solberg til NRK.

Partienes merknader til statsbudsjettene de siste årene viser at de fire som nå sitter i regjeringssamtaler, faktisk trekker i samme retning i noe større grad, men økningen er ikke veldig stor.

Ser vi tre år tilbake, fremmet opposisjonspartiene i fellesskap 11,7 prosent av forslagene de hadde til statsbudsjettet for 2011. Året etter var det økt til 12,4 prosent, og nå er det altså på 14,1 prosent.

– Ikke imponerende i det hele tatt

– Det viser at de er blitt mer enige enn tidligere, men det er ikke et tall som forteller at de snakker nærmest med samme stemme. De har helt åpenbart ulike syn i veldig mange saker, sier professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen.

– Hovedinntrykket er at de har opptrådt som fire selvstendige partier og markert sin egenart i veldig mange saker. At alle i det siste statsbudsjettet var enige om 14 prosent av forslagene de hadde, er ikke imponerende i det hele tatt med tanke på at en eventuell firepartiregjering må være enig om hele politikken. De partiene som må vike i mange saker her, vil oppleve det som en tvangstrøye. Det blir ingen «kjære mor», sier Jenssen.

• Les også: – Har valgt å ikke begynne på alle de vanskeligste temaene
• Les også: Hareide: – Mye gjenstår

Når det gjelder representantforslagene i stortingsperioden 2009-2013, har representanter fra Høyre, Frp, KrF og Venstre sammen fremmet 7 eller 8 forslag hvert år. De utgjør fra 4 til 5,7 prosent av alle representantforslagene.

Ser vi på budsjettforslagene, hadde dagens fire opposisjonspartier til sammen 469 forslag til regjeringens statsbudsjett for i år.

Der de har mulighet, basert på sammensetningen av stortingskomiteene, har de stått samlet bak totalt 66 felles forslag, altså én av sju.

En slik opptelling viser naturligvis ikke sakenes varierende størrelse og kompleksitet, eller hvor store forskjeller det er på de forslagene som ikke er fremmet i fellesskap, men dersom vi ser på Høyre, Frp, KrF og Venstres merknader til budsjettinnstillingene de siste årene, samt representantforslagene deres, får vi likevel en pekepinn på i hvilken grad de har stått samlet – og hva de har vært enige om.

• Her er alle forslagene til statsbudsjettet for 2013 opposisjonen var enig om
• Se hele oversikten over representantforslagene H, Frp, KrF og V har fremmet sammen

Ingen enighet om transport

Aller mest samstemte er de i energi- og miljøkomiteen. Til årets statsbudsjett kom det riktignok ikke så mange forslag fra opposisjonspartiene i denne komiteen, totalt seks forslag, men til gjengjeld sto de samlet bak fem av dem.

– Vi vet at de har veldig ulike syn på for eksempel oljeboring og fornybar energi, så dette tror jeg er et utslag av at de har samkjørt seg når det gjelder klimameldingen og forhold til regjeringens politikk. Det er lettere å bli enige om en kommentar til regjeringens politikk enn det er å bli enige om veien videre, sier Jenssen, som derfor mener uenigheten i klima- og miljøsaker er større enn disse tallene viser.

I den andre enden av skalaen er transport og kommunikasjon. Til sammen kom det 70 forslag fra mindretallet, altså dagens fire opposisjonspartier, i den aktuelle stortingskomiteen – men ikke et eneste ett av dem var alle enige om.

Det overrasker Jenssen.

– Når det gjelder kollektivtransport og bompengefinansiering av veier vet vi at de har store uenigheter. Det er nok en del klare meningsforskjeller, men jeg ville likevel tro samferdsel var et område de ville fått til mer enighet på, sier han.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Frp uten støtte i 206 saker

Mens Høyre, Frp, KrF og Venstre, der sistnevnte er med i komiteen, er den mest vanlige konstellasjonen bak forslagene til statsbudsjettet, følger forslag som er fremmet av bare Høyre og Frp hakk i hæl. 12,4 prosent av forslagene er det de to største partiene på borgerlig side som står bak.

Frp alene har imidlertid fremmet klart flest forslag. I totalt 206 forslag har de ikke fått støtte fra noen andre. Antallet solo-forslag fra Frp utgjør hele 43,9 av alle forslagene fra opposisjonssiden.

• Nederst i artikkelen kan du se oversikten over hvor mange forslag de ulike konstellasjonene, og partiene alene, har fremmet.

– Dette forteller oss at Frp har et veldig markeringsbehov, og at de er et fløyparti. De kjemper for å være så synlige de bare kan. Frp har også vært det største opposisjonspartiet i denne siste perioden, så de har hatt mannskap til å produsere mange saker, sier Jenssen.

• Les også: Frp måler seirer i Høyre-tap

Så er spørsmålet om Frp tar dette markeringsbehovet med seg også inn i regjeringssamtalene og -forhandlingene.

– Det er et av Frps problemer i forhandlingene. De er et ytterparti i flere saker, og det ligger an til at de må svelge mange kameler for å få dette i land, uavhengig av om det blir to eller fire partier med i regjeringen, sier Jenssen.