Det koster 3 milliarder kroner bare å utvide foreldrepermisjonen til 68 uker, viser Kristelig Folkepartis egne beregninger. Totalt beløper endringene partiet ønsker å gjennomføre i barnefamilienes rettigheter seg til 13 milliarder kroner. De økonomiske støtteordningene beløper seg til 8 milliarder kroner, mens et foreslått skattefradrag er kostnadsberegnet til 5 milliarder kroner, ifølge finanspolitisk rådgiver for KrFs stortingsgruppe, Sverre Vatnar.
Advart av sine egne
Flere av debattantene på landsmøtet i Trondheim formanet fredag sine partifeller til å ta inn over seg kostnadssiden og prioritere strammere. Programkomitéleder Dagrun Eriksen avviser imidlertid at KrF «kaster penger etter familiene i håp om å få flere stemmer».
– Vi har sett på hvilke virkemidler som må til for at familiene skal få den fleksibiliteten de trenger i hverdagen, sa nestleder Dagrun Eriksen da hun oppsummerte debatten.
Overfor NTB framholder hun at vesentlige deler av kostnadssiden vil kunne dekkes inn gjennom skatteinnretningen. Partileder Knut Arild Hareide medgir at forslagene er kostbare, men sier KrF ikke har råd til å la være.
Vedtok fleksiperm
KrF vil blande en drøy cocktail av enda mer penger og enda mer fritid til småbarnsforeldrene. Blant annet skal engangsstønaden mangedobles, til 165.000 kroner og utbetales månedlig for å sikre ikke-arbeidende mødre en minimumsinntekt i barnets første leveår.
KrF vil dessuten øke barnetrygden, gjeninnføre kontantstøtten for toåringene og øke støttebeløpet vesentlig.
Et forslag om å lovfeste foreldres rett til å gå ned i stillingsprosent og at staten skulle kompensere for inntektsbortfallet dette innebærer, ble stemt ned, til fordel for KrF-nyskapningen fleksipermisjon. Den er en utvidet foreldrepermisjon (68 uker) som foreldrene selv kan fordele seg imellom og ta ut når de måtte ønske det i løpet av barnets første ti leveår.
Bredt utvalg
– Det handler for oss om å gi foreldrene et bredt utvalg av ordninger å velge mellom, slik at de kan gjøre det som må til for å få en hektisk hverdag til å gå opp, sier Eriksen.
Hun mener unge foreldres hverdag er så heseblesende i dag at noen vegrer seg for å få barn, mens andre velger å gå ut av arbeidslivet når barnet er født. Dessuten ønsker KrF å treffe dem som har aller minst, bedre, blant annet ved å doble barnetrygden for denne gruppen.
I et eget forslag går KrFs stortingsgruppe dessuten inn for å gi barnefamiliene et skattefradrag på 5.000 kroner per barn i barnas tre første leveår. De som ikke betaler skatt, fordi de ikke har jobb, skal få pengene utbetalt kontant, ifølge forslaget.
Overfor NTB argumenterer Eriksen med at trolig vil kostnadene ved økningene i kontantstøtten delvis veies opp av at kommunene må ut med mindre tilskudd til barnehagene. Barnehagetilskuddet er dyrere per barn enn kontantstøtten, ifølge Eriksen. Hun mener dessuten redusert verdiskapning som følge av at flere arbeider mindre, kan bli noe veid opp av at de som ellers vil gå helt ut av arbeidslivet, får muligheten til å jobbe deltid.
– Det er bedre at foreldre jobber litt, enn at de ikke jobber i det hele tatt, sier hun.
Hans Olav Syvertsen, mannen som kan komme til å bli finansminister etter valget hvis Hareide får ønsket sitt oppfylt, advarte i debatten partifellene mot å stemme «for alt som koster penger».