De som forsker på den norske skolen uttrykker uro over en utvikling der makta tas fra skolen og lærerne, og overføres til byråkrater.
Måten norsk skole blir styrt på uttrykker en mistillit til lærerne. Det mener både skoleforskere og lærernes fagforening.
– Tendensen er et voksende byråkrati med et direktorat som ivrig igangsetter store, sentrale prosjekter som ikke er fundert i signaler fra folk i skolen, sier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda til NRK.
- Les også:
- Les også:
Byråkrater styrer mer
– Vi har et Utdanningsdirektorat som har sterke meninger om hvordan og hva som skal gjøres, sier Peder Haug, og påpeker videre:
– Mange av reformene som vedtas er dessuten svært kompliserte og vanskelige å realisere lokalt.
– Har det blir mer sentralisering under denne Regjeringen?
– Ja, det er min oppfatning.
Direktoratet øker makten
For selv om norsk skole formelt har hatt pause fra store reformer, har Utdanningsdirektoratet de siste årene fått økt makt og innflytelse over skolehverdagen.
– Utdanningsdirektoratet har satt i gang flere såkalte utviklingsprosjekt som på mange vis er det samme som reformer, sier Haug, som ikke er alene om å uttrykke uro over den utviklingen.
– Norske lærere har for mange rammeplaner og for mye kontroll, sier Rune A. Hausstätter, førsteamanuensis og studieleder i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Til sammenligning har Finland, som stadig trekkes frem som et eksempel til etterfølgelse, beveget seg i motsatt retning.
I Finland bestemmer læreren
– Den finske læreren bestemmer selv i stor grad hva de skal drive på med. Det er ingen som forteller hva den finske læreren skal undervise i utover den nasjonale rammeplanen. Og det er ingen detaljstyring av hva læreren skal gjøre, sier Hausstätter.
Han mener Norge i større grad bør se mot Finland.
I Finland styrer læreren etter tradisjonelle prinsipper.
– Det er læreren som bestemmer hva som skal skje i den finske skolen. Den finske skolen er lite preget av teamarbeid og sånne ting, de holder mye på med det vi på godt norsk kaller gammeldags undervisning, forteller Hausstätter, som har brukt mye tid på å undersøke hvorfor finnene lykkes med sitt skolesystem.
– De borgerlige går motsatt vei
Utdanningsminister Kristin Halvorsen (SV) mener Norge har mye å lære av Finland.
– Jeg synes det er interessant at Finland ikke har nasjonale prøver, de rangerer ikke skoler, de offentliggjør ikke resultater og de har såkalte utvalgsprøver, de tar da et utvalg av elevene sånn at nasjonale myndigheter skal ha en oversikt over standarden i skoler, sier Kristin Halvorsen til NRK.
– Er det den veien du vil gå hvis du får en ny periode i regjering?
– Ja. SVs landsmøte har vedtatt at vi ønsker å erstatte de nasjonale prøvene med utvalgsprøver. Hvis de borgerlige vinner går det motsatt vei. I Oslo er det 12 obligatoriske prøver utover de nasjonale prøvene som allerede eksisterer, og vil bety omfattende mer testing hvis dette også skal innføres nasjonalt.
Økonomisk krise ga færre byråkrater
Det var en økonomisk krise som gjorde at Finland endret kurs på skolesystemet.
På begynnelsen av 1990-tallet hadde den finske stat lite penger, og et grep de gjorde var å fjerne deler av byråkratiet.
– Noe av det Finland gjorde var å bygge ned det byråkratiske systemet rundt skolen og gi læreren og den enkelte skole større egenrådighet. Den rollen tok læreren. I dag drifter de den finske skolen mer eller mindre på egen hånd, og det med stort hell, sier Hausstätter.
Kan delvis kopiere Finland
– Det er ingen som forteller hva den finske læreren skal undervise i utover den nasjonale rammeplanen, forteller Hausstätte.
– Kan vi kopiere det finske skolesystemet?
– Utdannelsen kan vi kopiere, men vi kan ikke kopiere den finske lærerens posisjon. Sånn skapes ikke over natta. Men det er politisk mulig å gjøre en del tiltak og profesjonalisere den norske skolen. I Finland er det for eksempel et driv blant lærerne til å være i kunnskapstoppen, det kan kopieres til Norge.
– Den norske etterutdanningsreformen er ganske sped, den består av enkelte små utdanninger og kurs over kort tid. Mer som et plaster på såret, enn en evolusjon av det norske systemet.
Kontrollregime
– Man ser tendenser til et økende kontrollregime rundt norske lærere, samstemmer Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet.
– Politikken bør lage gode rammer, men stoppe ved skoleporten. De bør stole på at lærerne gjør jobben ut fra gitte rammer, og ikke detaljstyre, sier Lied.
Også hun viser til Finland.
– Vi har politikere som blander seg inn i hvordan læreren skal gjøre jobben sin. De blander seg inn i metodene lærerne skal bruke for å nå lærerplanen, og politikerne blander seg inn i hvordan vurderingsarbeidet av eleven skal skje. Det viser manglende tillit til lærerne, sier Lied.
Lied sier at mange kommuner innfører enda flere tester og ulike former for krav til dokumentasjon og rapportering på toppen av Utdanningsdirektoratets kontroller.
– Vanskelig å finne balansen
Utdanningsminister Kristin Halvorsen (SV) medgir at det er vanskelig å finne den rette balansen i skolepolitikken:
– Det er alltid en utfordring hvor mye tilsyn man skal ha, og hva som skal kontrolleres på den enkelte skole, sier Halvorsen.
– Hva som er den rette balansen mellom å ivareta elevenes rettssikkerhet overfor kommune og skoler, og hvor mye vi skal kontrollere eller ha tilsyn med skoler, er en vanskelig balansegang.