– Det vil fortsatt være en ganske stor skatterabatt å plassere pengene sine i en utleiebolig enn mye annet. Så jeg tror egentlig ikke dette er nok, sier redaktør i Dine Penger, Tom Staavi, til NRK.no.
– Burde gått for 100 prosent
Da regjeringen søndag la frem sin vekstpakke for Fastlands-Norge, var økt beskatning på sekundærboliger et av tiltakene. I grunnlaget for formueskatten er ligningsverdien for disse boligene – boliger folk eier i tillegg til den man bor i selv – satt til 50 prosent av antatt markedsverdi.
- DERFOR KOMMER VEKSTPAKKEN: – Vi handler før krisen treffer
Regjeringen ønsker nå å øke denne med ti prosent til 60 prosent. Håper er at dette vil føre til lavere investeringer i bolig og mindre i næringsliv, og samtidig dempe en boligprisvekst mange mener er i ferd med å vokse godt på vei inn i himmelen.
– Systemet bidrar til gal plassering avpenger, og det bidrar til å presse boligprisene opp, sa statsminister Jens Stoltenberg under søndagens pressekonferanse.
- HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRK!
VIL DEMPE BOLIGPRISENE: Økt beskatning av bolig nummer to vil dempe prispresset i boligmarkedet, sa statsminister Jens Stoltenberg da vekstpakken ble presentert søndag.
Foto: Aas, Erlend / NTB ScanpixBåde Staavi og ekspertkollega og sjeføkonom i Swedbank Securities, Harald Magnus Andreassen, mener de rødgrønne tenker riktig her. Jo mer skattemessig gunstig det er å plassere penger i bolig, jo flere pengesterke vil eie boliger på bekostning av de som sliter med å komme inn.
Men til tross for at det er andre året på rad denne skattegevinsten krympes med ti prosent, blir det for puslete hvis det skal ha noen reell effekt, mener de.
Hvorfor ikke ta den helt ut når man først er i gang, spør de to ekspertene.
– Jeg kan ikke se mange gode grunner for at bolig skal være så skattefavorisert, og hvorfor slike investeringer ikke skattemessig skal likebehandles med investeringer i aksjer, obligasjoner, og så videre. Og så er det slik at noen ting er mer provoserende enn andre for mange, og formuesskatt er en av disse tingene. Folk gjør veldig mye rart for å slippe dette, og så lenge det er en mulig skatterabatt på 40 prosent der, vil man fortsette å putte penger der, sier Staavi.
- OPPOSISJONEN TIL JENS & CO: – Velkommen etter!
Andreassen mener at regjeringen i det minste kunne sendt ut et tydelig signal om at dette er planen på sikt, om man ikke gikk hele løpet nå.
Hver femte Oslo-bolig sekundærbolig
MENINGSLØST: Det er greit at folk vil ha mest mulig avkastning for pengene, men ikke at de skal få skattegevinst for det, sier Dine Penger-redaktør Tom Staavi.
Foto: NRK– I tillegg burde bunnfradraget på formuesskatten vært økt så det slår inn høyere, og satsen på formueskatten burde vært redusert. Det fins ingen grunn til at man skal få lavere formuesskatt om penger er plassert i bolig, og at de som låner mye penger for dyre hus skal betale lavere skatt, sier han til NRK.no.
- EIER DU SELV TO ELLER FLERE BOLIGER? Fortell hvorfor her!
Ifølge Dagens Næringsliv viser ferske tall fra Skattedirektoratet at det nå er registrert 291.896 sekundærboliger i Norge – en økning på rundt 10.000 boliger på ett år. Ifølge Staavi viser tallene for Oslo, hvor prisene på både eie- og leiemarkedet er svært høyt, en enda tydeligere tendens.
Der er tett oppunder 20 prosent av den privateide boligmassen sekundærboliger. Da er ikke eiere av hele bygårder tatt med, siden dette registreres som næringsvirksomhet.
– Det er altså snakk om hver femte Oslo-bolig, som er et ganske høyt tall. Og det er snakk om helt vanlige lønnsmottakere, hvor det er lite sannsynlig at flertallet bruker sekundærboligen som pendlerbolig – de fleste av dem har det til utleie. De forsøker å få mest mulig avkastning for pengene sine, og det er helt greit. Men det er meningsløst at det skal gis en skattegevinst for det, sier Dine Penger-redaktøren.
- HØYRE FORNØYD: – Skulle nesten tro de har tyvlyttet
Andreassen ber de som hevder dette blir økonomisk ris til boligeierne finne frem kalkulatoren.
– Sett at det er snakk om en bolig nummer to til tre millioner, som er en slags snittbolig i dag. Verdien av bygningstaksten vil øke med ti prosent, som vil si 300.000. Med skattesatsen på 1,1 prosent per år øker dette med 3000 kroner i året, eller under 300 kroner per måned. Det er ikke mye. Hadde dette økt til 100 prosent, ville det tilsvarende blitt rundt 16.000 i økt formuesskatt, sier han.
ATTRAKTIVT: Det vil fortsatt være skattemessig veldig attraktivt å plassere pengene sine i bolig, også de man ikke bor i selv - til tross for regjeringens nye trekk, ifølge økonomer.
Foto: Finn.no/Gorm KallestadLeder for Huseiernes Landsforbund, Peter Batta, rister på sin side på hodet over regjeringens siste trekk for å dempe boligmarkedet. Han frykter det blir leietakerne, ikke huseierne, som må punge ut «straffegebyret» i praksis.
Frykter økte leiepriser
– De kostnader som løper på utleier, vil automatisk velte over på leietaker over tid. Jeg er litt forundret over at en rødgrønn regjering, som klarer over at leieprisene er for høye, kommer med en endring som vil gi færre leieboliger fordi mange ikke vil ønske å betale økt skatt på sin sekundærbolig, sier Batta til NRK.no.
- SENIORØKONOM OM BOLIGMARKEDET: – Ingen boligboble, men myk landing
– Vil ikke flere da flyttes over fra leiemarkedet til eiemarkedet og nyte godt av det på den måten?
RAMMER LEIEBOERNE: Dette vil bare til dels ramme boligeierne, mens leietakerne må ta regningen, mener Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX– Eiemarkedet er 80 prosent av totalen, leiemarkedet 20. Det vil ikke hjelpe eiemarkedet veldig mye at det kommer noen tusen flere boliger til salgs, men det vil slå hardt inn på det marginale leiemarkedet. Utslaget blir mindre på salgspriser enn på leiepriser. Jeg rister på hodet, for jeg trodde en rødgrønn regjering i det minste ville ta hensyn til leietakerne, sier han.
Selv leier han ut en leilighet i tilknytning til huset sitt på Ski utenfor Oslo, noe som han hevder er helt vanlig i forstadsområdene rundt Oslo. Og det er nettopp denne gruppen utleiere, ikke spekulantene, som nå vil selge unna for å slippe økt beskatning, mener han – og sier flere utleiere allerede har kontaktet ham og meldt at de vurderer å droppe denne bigeskjeften.
LES OGSÅ: – Vi må knuse unges boligdrømmer
– De som vil selge er de som har sekundærbolig uten gjeld, fordi det er de som får direkte utslag på formuesskatten, og de som ønsker å kjøpe bolig til barna sine mens de studerer i en av de store byene. De store, proffe aktørene kjører på med nye låneopptak hele tiden og ekspanderer på en måte som holder dem under visse skatteterskler. Samtidig har vi en konstant masse som etterspør leieboliger, og det vil presse prisen opp, sier Batta.
Økonomene kjøper ikke uten videre argumentasjonen.
– Disse to tingene henger jo sammen. Når det ene markedet blir mindre, blir det andre større, sier Staavi.
