Mandag kveld ble det klart at Høyre og Frp danner regjering med støtte fra Venstre og KrF. De fire partiene er også blitt enige om en rekke saker og temaer de skal samarbeide om. Ett av punktene er å redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker.
I NRKs Nyhetssenter får du fortløpende nyhetsoppdatering.
– Negativt signal
NEGATIV: Forsker Elin Kvande er skeptisk til reduksjon i fedrekvoten.
Foto: NTNU SVT/Nils Heldal– Kutt i fedrekvoten er et alvorlig tilbakeskritt for norske fedre og norsk omsorgspolitikk. Det er et alvorlig og negativt signal å gi til norske fedre som er tilhengere av fedrekvoten, sier forsker og sosiologiprofessor ved NTNU Elin Kvande til NRK.no.
I intervjuet med NRK i februar slo Knut Arild Hareide fast at KrF ville ha minimum 12 ukers fedrekvote.
– For oss er det viktig at en har en lang pappapermisjon, og i vårt program ønsker vi at det skal være minst tolv uker.
Dersom du har tips, bilder eller video til NRKs redaksjoner kan du sende dette på mail 03030@nrk.no eller ringe oss på telefon 03030.
– God mellomløsning
VIL FJERNE: Frps Siv Jensen er ikke tilhengere av fedrekvoten.
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpixNå støtter han altså en regjering som skal redusere fedrekvoten til ti uker, noe som KrF selv foreslo som en mellomløsning for en ny regjering.
– Ja, det er slik at vi nå har fått en fedrekvote på ti uker. Jeg skal ikke skryte for mye, men ti uker er det forslaget som står i KrFs program. Akkurat på dette målet har vi fått vår ideale løsning, sier Knut Arild Hareide til NRK.
– Vi har fått mer valgfrihet for familiene, større fleksibilitet, men vi har beholdt fedrekvoten på ti uker, og i denne saken er det KrF sitt program vi har landet på, sier Hareide.
I samarbeidserklæringen mellom de fire partiene på borgerlig side heter det seg også under punkt 5 k:
«Dersom Venstre eller Kristelig Folkeparti ønsker å gå inn i Regjeringen Solberg, så har samarbeidspartnerne en positiv holdning til dette».
Dermed vil KrF likevel kunne være en del av en borgerlig regjering som reduserer fedrekvoten. Nederst i dokumentet står også signaturen til Hareide og de andre partilederne på borgerlig side.
Les også:
Les også:
Les også:
– To partier mot fedrekvoten
– Det er spesielt at KrF har gått med på et slikt kompromiss. I alle år har de vært opptatt av å fremme en familiepolitikk som også skulle fremme og bidra til at fedre ble aktive omsorgsutøvere for sine barn, sier Kvande og fortsetter:
– Den nye regjeringen støtter ikke opp om den velviljen som norske fedre har vist til fedrekvoten.
Venstre-leder Trine Skei Grande har også lovet at hun vil kjempe for å beholde og øke foreldrekvoten. Hun har også signert det samme dokumentet som Hareide.
– Jeg er glad for at vi reddet den. Det var to store partier som var mot den, sier Grande til NRK.no.
Jobbkonsekvenser
Elin Kvande ved NTNU ser også på klare konsekvenser en reduksjon i fedrekvoten vil få for kvinner i arbeidslivet.
– Fedrekvoten har hatt en viktig grensesettende funksjon i arbeidslivet. Reduksjon i fedrekvoten er et signal om at fedre ikke er like viktige som mødre i omsorgsutøvelsen i hjemmet. Dermed sier man at mødre er de viktigste omsorgsutøverne. Dette får igjen konsekvenser for mødres arbeidsliv. De blir ikke like attraktiv arbeidskraft.
I 2007 gjorde forskere og sosiologer ved Arbeidsinstituttet en omfattende undersøkelse sammen med Sigtona Halrynjo. Totalt 2843 menn og kvinner med «eliteutdanninger» ble spurt om fedrekvoten. De var alle siviløkonomer, sivilingeniører og jurister.
Personene i undersøkelsen hadde like sterke karrierepreferanser og var likestillingsorienterte. Likevel viste det seg at det i all hovedsak var kvinner som tok de lengste permisjonene.
Les også:
Les også:
Les også:
KVINNER UTSATT: Med reduksjon i fedrekvoten tar fedre mindre permisjon, mener forsker Selma Lyng.
– Generelt viser tall at fedres uttak følger fedrekvoten. Hver gang man har utvidet fedrekvoten har fedres permisjon økt og de tar sjelden mye mer. Fedrekvoten har vært et effektivt tiltak for å øke fedres permisjon, sier forsker og sosiolog ved Arbeidsforskningsinstituttet Selma Lyng til NRK.no.
Toppjobber i fare
I undersøkelsen hun gjorde gikk det også frem at karrierejaget blir prioritert på bekostning av lengre pappapermisjon hos menn.
– Ett av argumentene fra de partiene som ønsker å redusere kvoten har vært at likestillingen er kommet så langt at det faller naturlig for fedre å ta permisjon. Men selv blant likestillingsorienterte fedre ser vi at frykt for å miste karrieremulighetene kan begrense fedres uttak av pappapermisjon, sier Lyng og legger til:
– I de yrkene vi har undersøkt ser vi at det er hard konkurranse. Både mellom kollegaer internt og eksternt. Å ta ut permisjon får ikke nødvendigvis bare konsekvenser der og da, men man sakker akterut. Og det er krevende å koble seg på igjen når du er tilbake. Å ta permisjon innebærer risiko for karrieren enten man er kvinne eller mann.
Hun slår også fast at det fortsatt vil være kvinner som tar de lengste permisjonene når fedrekvoten reduseres.
– Selv om konsekvensene er kjønnsnøytrale, vurderer menn permisjon som mer risikofylt, med tanke på karrieren, enn kvinner. Også blant likestilte og karriere-dedikerte foreldre er det mødre som tar de lengste permisjonene. Og det å redusere fedrekvoten vil øke karrierefedres insentiv til å ta kortere permisjon.
