Dagen er kjølig og grå.
Spurvene piper fra nakne trær:
Gi oss mat, gi oss mat!
Du er min nabo,
du bor på en benk.
Der har du en skalk som du gir av til dem.
Der blåser en vind
gjennom vår by.
Det er vinter.
Og der høres en sang,
skjelvende, spak,
slik jeg hører den hver dag.
Solen er fremme igjen,
så skjul dine arr
og hent minnene frem
om en tid, om en tid.
Hvem var din nabo,
hvem redde din seng?
Hvem gav deg mat,
hvem sang i ditt hjem?
Der blåser en vind
gjennom vår by.
Det er vinter.
Og der høres en sang,
skjelvende, spak,
slik jeg hører den hver dag.
Du nynner igjen
en gammel aftenbønn.
:::
Byen er stille i natt,
for gatenes lyder
er dempet av snø,
og jeg tenner mitt lys.
Teen er varm, det er lunt her hos meg.
Noe har hendt, jeg går ut til deg.
Der blåser en vind
gjennom vår by.
Det er vinter.
Du lå stille og stum,
glemt på en benk
under snøen som var falt.
Alene igjen
ber jeg min aftenbønn.