I vintersolen
- en mann fra Polen,
tynn som en spiker,
grå som en mus
Hans tann er gul.
Han ser: De unge springer rundt ham
i en snødekt by.
Han går på skjelvende ben.
"Jeg glemmer hvor jeg går,
hvem jeg er, gammel og grå.
Hva er den gamles fremtid?
Hva kan han håpe på?"
I mørke vinter
får han en tanke,
går opp en gate
til byens topp
i slaps og sludd og sno.
Det svir.
Han sliter av seg kappen,
står der i sin prakt.
Snøen falt, og solen gikk ned.
"Jeg glemmer hvor jeg går,
hvem jeg er, gammel og grå.
Hva er den gamles fremtid?
Hva kan han håpe på?"
Noen lo, og mannen sang,
et rop i vintervind:
"Her er jeg, gammel og grå!
En ukjent fremtid venter.
Det er alt jeg håper på,
alt jeg håper på,
alt jeg våger ønske nå.
Jeg rekker hånden frem,
vender nesen hjem."