du kom som en reddanes ængel i natta
og ga mæ lyset tebake i livet
men æ kunne ikke førstå det
æ trudde aldri det kunne vær sant
du visste mæ så ufattelig mye
bada nitriste gråe daga i farga
men æ kunne ikke førstå det
æ trudde aldri det kunne vær sant
førælska og førtapt i dæ
dansa æ gjænnom høsten
og teslutt turte æ å tru
at det kunne funk med mæ og dæ
men med høstløvet førsvant gløden
æ så dæ aldri meir på mi dør
du førlot mæ aleina i natta
og så bakken bi kvit ilamme en anna