Vers I
Ramler inn døren, erobrer en barkrakk
lokalet er fult av kroppsodør og baksnakk
Her er ingen konge, det norkse flagget er uthengt
Tom Waits er stamgjest og Høybråten er utestengt
Vers II
Ute driver Tor og holder orden i en rettsak
inne sender de blikk som: "Er du ikke trett snart?"
Spanderer øl på meg sjøl som jeg skulle vunnet i lotto
mellom hikking og drikking, hvisker jeg mitt motto:
Ref.
Jorden må være flat
Fore jeg lever på kanten
du kan si jeg alltid er på flasken
fordi jeg lever på panten
Vers III
Alle vet at Jeppe drikker, men jeg har ikke noe grunn
de spør; "Er du sikker?", folk skal alltid komme til bunns
for arten min har fått det for seg at de må mase utrettelig
mitt behov kommer først, for min tørst er umettelig
Vers IV
De tror jeg driter i hva som er på dagsorden
jeg drikker og stikker, tar ut forskudd på sorgen
de dømmer meg narcissist, jeg ville sagt sjenerøs
for i drømmen min er fallet endeløst
Ref.
Jorden må være flat
for jeg lever på kanten
jeg har ikke alltid vært så desperat
bare siden konfimanten
Vers V
Prøver å bedøve alt som kan betegnes som vitale
ubehaget brer seg når jeg hører signalet
Han ser på meg alvorlig og sier: "Du får ikke mer no!"
"Når ble ditt navn Galileo?"
Ref.
Jorden må være rund
for den spinner og spinner
slipt ned av en stund
på djevelsen langefinger