Ref.
Uro
gjør at jeg står alene som uno
som om jeg skulle vært utro
jeg føler meg som en u.f.o.
min u.r.o.
Vers I
Sitter på vörspiel med en så stødig dame
fører en overflødig samtale
om alt som for øvrig er gale med verden idag
en verden som idag gjør at jeg ikke gidder by på meg sjøl
så kan jeg få by på en øl?
det ender i at jeg byr fem på deg
spørsmålet er om vi skal på byn eller hjem til meg
for under dynen så gjemmer jeg
et behov for kroppskontakt
hun spiller så opptatt
men det er så opplagt
hva dette ender med
hjerte er kaldt, men i leveren så brenner det
men det som hender er
er at jeg kjenner det
kryper en URO opp etter ryggen min
den kommer alltid tilbake som skyggen min
for det eneste som er vakkert i mitt stygge sinn
er trygge ting
Vers II
Jeg ser på hun, hun ser på meg
jeg blir stum og det er som jeg ikke har kler på meg
jeg ser ned, hun ser ned på meg, mens hun kler av seg
for når stillheten senker seg, tenker jeg:
at det er snillheten som bremser meg
fra at villhetens lenker skjenker meg
denne fangsten, men angsten
tar meg, knar meg, spar meg, la meg
fortelle om min diagnose
som tar meg til et sted hvor jeg har deg for nærme demonene
som viser meg veien til ukjente farvann
i mine øyne var det som om du kjente satan
så jeg melder pass og heller heller et glass
så jeg kan la promillen prate
og krokodillen gape
over neste bytte, neste i sluket
feste og fyre, ja vi snakkes neste uke!