Lars Monsens Knokesmørbrød. Det hadde vært et passende navn, men de mente det holdt med Shot At Dawn.
Men det er det du får med disse gutta, et stort fat med knokesmørbrød.
Antakeligvis så er disse gutta det neste store bandet Norge har fostret frem, og de spiller ikke black metal(!). Vel, knull meg sidelengs og kall meg Grev Grishnack. Faen meg på tide, er det ikke?
Gutta trekker inspirasjon fra hele fjøla og driter på den etterpå. Får du ikke en halvfeit en i buksa av dette, så vet ikke jeg.
Iron Maidens gitarmelodier, dødmetallens blastbeats, banjo og kubjelle som smøres utover et fett sørstatsgroove som får kidsa til banke hverandre sanseløse foran scenen.
Disse gutta har ingen grenser. Hvafforno? For moderne, sier du? Vel, stikk hjem til kjellern og tørk støvet av vinylen, for dette er ikke noe for pensjonister.
Spesielt på scenen er disse gutta sjuke. Det er som å kaste bensin på bålet. 5 aper som hopper rundt, danser(de har en ballettdanser på gitar. No shit) og eter ting på scenen. De har jo faen meg selveste gjester på scenen.