Som navnet tilsier befinner Bud Spencer Country Explosion seg i et musikalsk landskap mellom det heidundrende kraftfulle urbane (kalt rock), og det feiende flotte bondske (kalt country). Medlemmene kommer fra langt vest og langt øst i landet, og har lenge bedrevet kunst på hver sin kant. Men en intens kjærlighet og hengivenhet til monarkiet og andre fandeninnvoldske retninger innenfor politisk lederskap, har drevet dem til å bosette seg i hovedstaden.
Vel stasjonert i storbyen bestemte de seg snart for å slå sine velutviklede hjerner og sin knugende skapertrang sammen. Et naturlig utgangspunkt ble målet om å bringe by og land nærmere hverandre i felles bejaende misère og opphøyet depresjon. Dette ved hjelp av å kombinere musikken de hadde så god kjennskap til fra sin barndoms trange dal, og musikken de nettopp hadde lært å kjenne da de dumpet ned i byens kalde jag.
Resultatet har altså blitt en kraftfull, uredd og unik sammensmelting av to sjangere ingen trodde kunne møtes, langt mindre smelte sammen: Country og rock!
Ingen vet helt sikkert når bandet ble grunnlagt. Bandets medlemmer har aldri hatt sin force innen bedømmelse av tid og rom, langt mindre klare det å se tilbake i tid og inn i dunkle rom og med stø hånd klare å skille ting og hendelser klart fra hverandre. Noen påstår at gruperingen så dagens lys i 96-97 andre strekker dateringen godt inn i totusen-tallet. Faktum er i hvert fall at Bud Spencer Country Explosion har festet grepet rundt mang en publikummer både innendørs og utendørs, både i storbyer store som så, og i vestlandsdaler så ufremkommelige at de ikke har blitt koplet til det offentlige strømnettet engang.
Men dette er historie nå og ingen ting å dvele ved. Bortsett fra for historikere med overdreven interesse for eget fag, og portrettjournalister som har mistet fokus.
For nå har en ny æra startet for BSCE. De har sett maktpotensialet som ligger i kunsten, og har i den anledning enstemmig vedtatt å ta over planeten jorden og omegn. Dette bør være gode nyheter for alle med interesse for kultur. I det minste de som ser linken mellom kultur og musikk utøvd med høyt volum kombinert med tekster basert på tro som rakner i sømmene, generell håpløshet og kjærlighet (i mangelen på noe bedre) til seg selv.
Så få barna i hus, kle godt på konene deres og gjør dere klar for et alt annet enn snikende paradigmeskifte!