– Halve verdensarven er truet

114 av de 229 stedene på listen over steder av "universell betydning" er i fare, 46 av dem er utsatt for flere trusler, skriver miljøorganisasjonen World Wildlife Fund i en ny rapport.

Unesco har over 1000 steder på sin verdensarvliste, både kultursteder og naturområder. I sin gjennomgang har WWF sett på de 197 naturstedene og de 32 som blir definert som en miks av kultur- og naturarv.

Gruvedrift, olje- og gassutvinning, ulovlig hogst, utbygging, overfiske og overdreven vannutnyttelse er noen av grunnene til at de flotte områdene blir skadet.

• Se den fullstendige listen over stedene nederst i rapporten her

– Selv om nytten og gleden av slike steder er åpenbar, har vi ikke klart å koble

økonomisk utvikling fra miljøødeleggelser, sier WWFs internasjonale generaldirektør, Marco Lambertini i forordet til rapporten.

Flere av landskapene er viktige for økosystemet og gir beskyttelse til truede dyrearter.

– Hensynsløs drift

– Isteden tillater vi at det hentes ut gass, olje og mineraler i stor skala uten å ta hensyn til sosiale eller miljømessige konsekvenser, fortsetter han.

På listen finner vi nasjonalparker, kystområder, skoger, korallrev og øyer. En av verdens mest kjente nasjonalparker, Grand Canyon i USA, er for eksempel truet av et overforbruk av vannet i området. Det rike dyrelivet på Galaposøyene blir forstyrret av overfiske og av de flere enn 160.000 turistene som hvert år kommer dit.

Også Australias kjente Great Barrier Reef er truet av gruvevirksomhet og skipsfart – i tillegg til klimaendringer og varmere havvann, rapporterer organisasjonen.

• Les også: – Halvparten av livet i verdenshavene forsvunnet

Et annet kjent sted som er utsatt er inkabyen Machu Picchu. Her fører kraftig hogst til problemer.

I Kina er kjempepandaens reservat i fjellene i Sichuan i fare på grunn av olje- og gassutvinning. Her lever mer enn 30 prosent av pandaene i verden.

Av europeiske steder nevner WWF Lappland i Sverige som et av de truede områdene.

I Donana nasjonalpark i Spania lever millioner av fugler og den utrydningstruede iberiske gaupen. Organisasjonen skriver at det er planer om å gjenåpne en gruve som ble stengt på 90-tallet på grunn av en miljøkatastrofe, da brast en dam som inneholdt giftige rester etter driften.

Turkanasjøen i Kenya er truet av lite bærekraftig bruk av vann. Den største ørkensjøen i verden henter rundt 90 prosent av vannet sitt fra Omoelva i nabolandet Etiopia. Der bygges nå en stor demning som kan redusere vann-nivået i sjøen og øke saltinnholdet i den.

• Les også: Demning truer Kenyas minste folkegruppe

I Oman sto reservatet til den arabiske antilopen på verdensarvlisten. Men dette er det eneste stedet som har blitt fjernet fra listen. Området ble fredet i 1994, men i åpnet i 2007 for å tillate oljeboring der. Nå er antilopebestanden minsket med 85 prosent, skriver WWF.

Men alt er ikke bare sorgen. I Norge står landskapene rundt Geirangerfjorden og Nærøyfjord på verdensarvlisten, men er ikke blant de truede områdene.

Det samme gjelder Chitwan nasjonalpark i Nepal og det nordlige India. Der lever det asiatiske neshornet og den bengalske tigeren. Det skapte konflikter med lokalbefolkningen da parken ble etablert i 1973, men flere år senere, i 1996, laget man en buffersone rundt. Der bor det nå rundt 300.000 mennesker som i samarbeid med parken sørger for en forsvarlig drift og bruk av området. Halvparten av inntektene som kommer fra turismen i parken, sluses tilbake til lokalsamfunnet, skriver WWF.

Ber landene forby

WWF minner om at områdene beriker oss gjennom rekreasjon og turisme. Organisasjonen ber myndigheter verden over forby skadelig industri som truer stedene på «fy-listen». Organisasjonen ber også private investorer om å ikke finansiere skadelige operasjoner og utbygginger.

– Flere enn 11 millioner mennesker er avhengige av disse stedene for å få vann, medisiner og arbeid, sier WWFs internasjonale generaldirektør, Marco Lambertini i rapporten.

Unesco er FNs organisasjon for blant annet kultur- og nasjonalarv.

Ifølge FNs konvensjon om verdensarv er det opp til det enkelte land å beskytte stedene som blir definert som verdensarv.