En ny hetebølge har rammet California samtidig som flere skogbranner herjer delstaten. Dette er umulig uten klimaendringene, mener ledende klimaforskere.
Flere har tatt turen ut til Death Valley for å oppleve rekordvarmen på kroppen denne sommeren. De ble nok ikke så lenge ute i den stekende solen.
I helgen ble det målt 54 grader i Death Valley utenfor Las Vegas. Bare tre ganger tidligere i verdenshistorien har det blitt målt så høye temperaturer.
Dalen har verdens offisielle varmerekord på 57 grader, målt 10. juli 1913. Men denne gamle rekorden er omstridt blant forskere. Flere mener målingen ikke er gjort på troverdig vis.
Det ble ikke registrert en ny varmerekord i nasjonalparken Death Valley på søndag, slik mange hadde ventet. Søndagens temperatur ble 53 grader.
Til tross for den nesten uutholdelige varmen, var det flere som hadde tatt turen ut til ørkenområdet.
Frykter strømbrudd
Nå frykter myndighetene i den folkerike delstaten at strømforsyningene vil svikte. De oppfordrer nå alle om å ikke sette air condition-anleggene sine på kaldere en 25 grader celsius på natten, skriver Los Angeles Times.
Laster Twitter-innhold
Det var ikke bare ørkenområdene som satte varmerekorder. I Palm Springs ble det målt 48 grader på lørdag.
Skogbranner
På grunn av det ekstreme været har også skogbrannene blusset opp tidligere enn vanlig. Dette har vært den varmeste juni-måned som noensinne er målt i USA. Noe som har ført til at 85 prosent av California opplever sin verste tørkeperiode noensinne.
Den store skogbrannen Beckwourth Complex er et resultat av to branner som slo seg sammen etter å ha blitt utløst av lynnedslag.
Dette er den tredje hetebølgen som herjer vestkysten av USA på tre uker. Klimaforskere har nå gjort en analyse av ekstremvarmen som rammet nordvestlige USA og vestlige Canada i slutten av juni. De ikke i tvil om hva som forsterket den.
Temperatur i verden siden 1880
sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
−1
−0,5
0
+0,5°C
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende
normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som
normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Skyldes klimaendringer
Forskerne i gruppa World Weather Attribution sier nemlig at klimaendringer som skyldes utslipp, gjorde disse hetebølgene minst 150 ganger så sannsynlig.
Regionen har denne sommeren opplevd ekstreme temperaturrekorder, flere grader høyere enn tidligere rekorder. I Lytton i British Columbia i Canada ble det notert 49,6 grader.
– Det er absolutt ingen tvil om at klimaendringer har spilt en rolle her, sa Friedrich Otto fra Oxford-universitetet på en pressekonferanse.
Forskerne gjorde analysen på bare åtte dager, og den er dermed enda ikke fagfellevurdert, melder BBC. Men de har brukt etablerte målemetoder akseptert av ledende vitenskapelige tidsskrift.
Forskerne analyserte historiske observasjoner og datamodeller for å sammenligne klimaet i dag, som er 1,2 grader høyere enn mot slutten av 1800-tallet, med klimaet i tidligere tider.
Heten i juni var langt utenfor historisk observerte temperaturer. Med det klimaet vi har i dag, skulle en slik hetebølge inntreffe hvert tusende år, men om den globale temperaturen stiger med 2 grader, slik den vil om dagens trend fortsetter, vil den skje hvert femte eller sjette år og være enda 1 grad celsius varmere.
Forskerne frykter at klimasystemet nå har passert et vippepunkt der global oppvarming nå fører til en enda raskere økning av ekstreme temperaturer enn det som er observert hittil.
Saken ble oppdatert 11/7 kl. 16:13 for å understreke at analysen fra World Weather Attribution omhandler hetebølgen i USA og Canada i juni.
CO₂ i atmosfæren
målt i deler per million partikler (ppm)
CO₂ i atmosfæren
Trend
280ca. nivå i år 1700
310
340
370
400
4301,5-graders-målet
460
Innholdet av CO₂ i atmosfæren måles i deler per million, på engelsk
parts per million (ppm).
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
