USA gjeninnfører mandag sanksjoner mot Irans oljeindustri. Likevel fortsetter Iran å overholde den omstridte avtalen om landets atomprogram.
Oljesanksjonene vil være de mest smertefulle tiltakene så langt etter at USA trakk seg fra atomavtalen i vår.
Trump-regjeringen har tidligere gjeninnført sanksjoner som rammer iranske finanstransaksjoner, bilprodusenter og innkjøp av passasjerfly.
Konsekvensene har ikke latt vente på seg. Verdien av den iranske valutaen rijal er halvert siden april, og prisene på frukt, egg, melk og andre matvarer har gått til himmels.
Atomavtalen holder
Likevel har Iran så langt overholdt den internasjonale avtalen som legger begrensninger på landets atomprogram, Joint Comprehensive Plan of Action.
– Iran gjennomfører sine forpliktelser etter avtalen, sa generaldirektør i Det internasjonale energibyrået, IAEA, Yukiya Amano, i sin siste redegjørelse om Iran-avtalen 10. september.
Europeiske land håper å redde avtalen. De mener den bidrar til fred og stabilitet. I tillegg ønsker de seg tettere økonomisk samarbeid mellom europeiske og iranske selskaper.
USAs sanksjoner rammer ikke bare Iran, men også selskaper som handler med Iran.
Samtidig med oljesanksjonene innføres det fra i dag også straffetiltak mot Irans banker og skipsfart.
Noen land får unntak
Åtte land får midlertidige unntak fra USAs sanksjoner mot aktører som kjøper olje fra Iran.
Tyrkia bekrefter at de er ett av disse landene, andre er sannsynligvis Kina, India, Sør-Korea og Japan. Alle disse landene importerer store volumer iransk olje. De får unntak for å unngå en for sterk stigning i oljeprisen.
Trump-regjeringen hevder at den ikke forsøker å presse fram en regimeendring i Iran. I stedet ønsker USA å få regimet til å endre atferd og politikk.
Iran støtter væpnede organisasjoner flere steder i Midtøsten og det vil USA ha en slutt på. I tillegg vil USA at Iran stanser utviklingen av raketter som ikke er omfattet av den internasjonale atomavtalen.
Misnøye med levekår
Iransk statlig fjernsyn sendte i dag bilder fra flere militærøvelser nord i landet. President Hassan Rouhani, lovet i sin tale på TV at landet skal klare å stå imot sanksjonene.
– Vi er i en økonomisk krigssituasjon, sa Rouhani. Han sammenlignet situasjonen med den landet var i under krigen mot Irak på 1980-tallet.
Analytikere tror sanksjonene på sikt kan svekke den forholdsvis moderate Rouhani og styrke konservative krefter som ikke ønsker samarbeid med vestlige land.
Rouhani lover at hans regjering vil forsøke å begrense problemene som sanksjonene skaper.
De siste månedene har lærere, lastebilsjåfører og andre yrkesgrupper gjennomført demonstrasjoner og streiker.
I desember i fjor brøt det ut protester over store deler av Iran, og noen av demonstrantene den gang ropte slagord mot regimet.