Det har vært forbudt å trekke seg ut de tre første årene etter ratifiseringen 4. november 2016.
Utmeldingen tar ett år, dermed kan USA gå fullt og helt ut av avtalen dagen etter presidentvalget neste år.
Donald Trump har i flere år kritisert klimaforliket som ble inngått i Paris, men formaliteter har hindret ham i å starte utmeldingen før nå.
Sommeren 2017 sendte USA et brev til FN der de varslet at landet ville forlate avtalen ved første anledning.
Under sitt besøk i Kina reagerer Frankrikes president slik på meldingen fra Washington:
– Dette gjør det fransk-kinesiske partnerskapet om klima og biologisk mangfold enda viktigere.
USA-kritikk
Presidentene Emmanuel Macron og Xi Jinping undertegnet onsdag et dokument om klimaendringene som inneholder en erklæring om at Parisavtalen ikke kan reverseres.
Dokumentet, med tittelen «Beijing Call for Biodiversity Conservation and Climate Change», skal «sikre en fullstendig og effektiv implementering av Parisavtalen».
Uten å nevne USA, sa Macron ved Xis side i Beijing at han «beklager dypt valgene som andre har gjort».
– Et isolert valg gjort av en eller annen er ikke nok til å endre verdens kurs. Det fører kun til marginalisering, sa Macron.
Også Xi kritiserte USA, uten å bruke navn.
– Vi er forkjempere for gjensidig respekt og likebehandling, og vi motsetter oss jungelloven og skremselstaktikk, sa Xi.
– Vi kjemper for åpenhet, inkludering og gjensidig samarbeid som gagner alle, og vi motsetter oss proteksjonisme og null-sum-spill, sa den kinesiske presidenten, som oppfordret verdenssamfunnet til «å stå samlet og beskytte vårt hjemland, moder jord».
Det er likevel slik at Kina fortsetter å øke sine utslipp. Landets ledelse ønsker å bidra til fortsatt økonomisk vekst og økt velstand. De planlegger å bygge mange nye kullkraftverk og har ikke forpliktet seg til konkrete kutt av utslipp.
En illustrasjon på denne utviklingen er den nye jernbanelinja fra Mongolia og inn i Kina som skal frakte store menger kull til stålproduksjon og kraftverk, omtalt av Reuters.
Dropper kutt
Bruddet med avtalen betyr at USA ikke lenger ser seg bundet av de utslippsmål som Obama-administrasjonen meldte inn, for eksempel for kull og gass. Det er to sektorer som Donald Trump har gitt sin støtte og ønsker å utvikle videre.
På hjemmebane har Donald Trump opphevet en rekke miljøreguleringer. Han mener de har hemmet amerikansk næringsliv og gitt andre land fordeler.
Klimaproblemet kommer heller ikke til å være et tema på toppmøtet mellom verdens største økonomier, G7, som USA skal være vertskap for neste år, ifølge stabssjefen i Det hvite hus, Mick Mulvaney. Donald Trump var heller ikke til stede på FNs toppmøte om klima i september.
Kritikere av Trumps klimapolitikk i USA mener dette bidrar til å redusere landets troverdighet internasjonalt, skriver CNN.
– Vår troverdighet er på et lavmål, når den trengs mer enn noen gang, sier Andrew Light. Han er forsker ved World Resources Institute og var en av utenriksdepartementets forhandlere i Paris under Obama-administrasjonen.
Pompeo er fornøyd
USAs utenriksminister Mike Pompeo er derimot svært tilfreds med at USA forlater avtalen som ble inngått i Paris for tre år siden.
– Våre resultater taler for seg. Luftforurensing som skader folks helse er gått ned med 74 prosent mellom 1970 og 1980, heter det i uttalelsen fra Pompeo.
USAs utenriksminister skriver også at USAs utslipp av klimagasser gikk ned med 13 prosent i perioden 2005 til 2017, selv om økonomien hadde en vekst på 19 prosent.
Klima viktigere for velgerne
Meningsmålinger i USA har vist at velgerne er blitt mer opptatt av miljø- og klimaspørsmål, men skillelinjene følger i stor grad partigrensene.
En måling gjort for CBS i september viste at 72 prosent av dem som trolig kommer til å stemme på demokratenes kandidat i neste års presidentvalg, opplever klimaspørsmålet som viktig. Bare helsetjenester kommer foran.
Det er ganske annerledes for republikanske velgere. Der sier 20 prosent at de er opptatt av klima, mens innvandring, økonomi, jobber, helse og våpenlover er viktigere for dem.