Hopp til innhold

Rekordstor investering på fornybar energi - bare ti prosent når u-land

Investeringene på fornybare energiprosjekter verden rundt steg til 243 milliarder dollar, eller nærmere 1 434 milliarder norske kroner i fjor. Nå vil FN hjelpe u-land med å kapre mer av potten.

Solcellepaneler i Shenyang nordøst i Kinas Liaoning-provins

Solcellepaneler i Shenyang nordøst i Kinas Liaoning-provins. UNDP etterlyser flere fornybar-prosjekter i utviklingsland.

Foto: AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Mange land har problemer med å håndtere den enorme økningen i klimafinansieringsprosjekter i en av verdens raskest voksende industrier, melder FNs utviklingsprogram.

I løpet av de siste to årene har mer enn 50 nasjonale, offentlige klimafond blitt opprettet verden over. Det er per i dag mer enn 45 ulike karbonmarkeder og mer enn 6000 private fond som sprøyter milliarder av dollar inn i ulike klimaprosjekter.

Nå skal FN gjøre det lettere for utviklingsland å få tilgang til pengene.

Ved hjelp av en ny guide har de opprettet en punkt-for-punkt-liste for hvordan de skal sette opp nasjonale klimafond, slik at de lettere skal få tilgang til de internasjonale pengene de er lovt for å bekjempe klimaendringene.

Les også: SSB slakter grønne sertifikater
Les: Norsk-svensk avtale om elproduksjon undertegnet

90 prosent til G20

For til tross for at potten med penger til slike prosjekt har økt enormt i løpet av de siste årene, er det langt fra alle som har like lett tilgang til disse fondene.

Vannkraftverk i Kongo

Inga vannkraftverk vest for Kinshasa i Kongo. Kraftverket er kraftig redusert grunnet store mengder slam som samler seg i kanalene til kraftverket, og det foreligger planer om å rehabilitere stasjonen.

Foto: ADIA TSHIPUKU / Afp

Mellom 2009 og 2010 nådde, ifølge UNDP, kun ti prosent av investeringene utenfor G20-gruppen, som består av noen av verdens mektigste land - og sterkeste økonomier.

Gruppen av de minst utviklede landene (LDCs) og de små øystatene (SIDS) har sett lite til pengene.

Ifølge FNs guide mottok, som et eksempel, det afrikanske kontinentet mindre enn én prosent av de private investeringene til fornybar energi i 2007.

Les også: Afrikansk klimastunt i København
Les mer: - Kan nærme seg et brudd

– Raskere respons mot klimaendringene

Guiden fra FN understreker at større tilgang til fondene vil sette fart i responsen mot klimaendringene.

– Vi er på et veldig viktig sted akkurat nå når det kommer til klimaendringer; land har lovt mer penger enn noengang tidligere, sier Cassie Flynn i FNs utviklingsprogram (UNDP).

Veiviseren fra FN skal gjøre det lettere for utviklingslandene og håndtere mottaket av penger fra hundrevis av finansielle kilder, det skal hjelpe i organiseringen av aktivitetene og vise hvordan man best avlegger resultater for sine prosjekter.

Lovte 100 milliarder i året

Under klimatoppmøtet i København i 2009 og det påfølgende toppmøtet i Cancun i desember i fjor, lovte verdens ledere 30 milliarder dollar i startpenger til et klimafond mellom 2010 og 2012, i tillegg ønsker de å få på bordet 100 milliarder dollar i året fra 2020.

Nå arbeider en overgangskomité med en plan for hvordan arbeidet med Det grønne klimafondet skal foregå. Planene skal presenteres under klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika senere i år.

Les mer: Clinton vil gi 100 mrd dollar i året
Les også: Her er løftene fra København

Solcellepaneler i Sanlucar La Mayor, Spania

Solspeil i Sanlucar La Mayor, Spania. Afrika har et potensiale for å produsere solenergi mer enn nærmest noe annet sted på jorda, (muligens sett bort fra Australia eller Den arabiske halvøy). De har en gjennomsnittlig daglig dose energi fra sola på fem til sju kilowatttimer per kvadratmeter.

Foto: CRISTINA QUICLER / AFP