Den overraskende beslutningen i Riksdagen kom etter en flere timer lang debatt og stikk i strid med regjeringens holdning i saken.
Det var den rødgrønne opposisjonen som fremmet forslaget om å karakterisere massedrapet på armenere og andre etniske og religiøse grupper under første verdenskrig som folkemord. Tre riksdagsmedlemmer fra regjeringspartiene og en uavhengig representant stemte med opposisjonen og gjorde torsdagens vedtak mulig.
Opptil 1,5 millioner armenere kan ha blitt drept av Det osmanske riket i 1915. De fleste vestlige historikere støtter armenerne, som hevder at titusenvis av mennesker ble jaget ut på endeløse dødsmarsjer i ørkenen og at hele landsbyer ble jevnet med jorden og innbyggerne massakrert.
Tyrkia, som ble grunnlagt på ruinene av Det osmanske riket, erkjenner at flere tusen armenere ble drept i løpet av første verdenskrig, men hevder at armenerne ikke var de eneste som ble drept, at drapene ikke var satt i system og at det ikke dreier seg om et folkemord. Tallet på 1,5 millioner er også sterkt overdrevet, mener Tyrkia.
Kaller hjem ambassadør
I protest mot avgjørelsen i riksdagen ble den tyrkiske ambassadøren til Sverige torsdag kalt hjem.
– Jeg har fått instruks om å reise tilbake til Tyrkia. dette kommer til å påvirke de bilaterale forbindelsene kraftig. Jeg er svært skuffet, sier ambassadør Zergün Korutürk.
Hun forteller at hun var til stede under debatten i riksdagen, og at hun allerede da fikk beskjed om å reise hjem av utenriksminister Ahmet Davutoglu.
Tyrkia reagerte på samme måte overfor USA da Kongressens utenrikskomité gjorde et lignende folkemordvedtak i forrige uke.
Statsminister Recep Tayyip Erdogans besøk til Sverige 17. mars ble umiddelbart avlyst.
– Vi fordømmer dette vedtaket på det sterkeste. Det er gjort på bakgrunn av politiske beregninger og samsvarer ikke med det nære vennskapet mellom våre to land, heter det i en uttalelse fra Erdogan, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Bildt beklager vedtaket
Utenriksminister Carl Bildt sier at han beklager avgjørelsen i riksdagen.
– Det er feil å politisere historien på denne måten, slår han fast.
Bildt legger til at det tyrkiske opposisjonspartiet CHP allerede skal ha forlangt at forsoningsprosessen med Armenia blir lagt på is som følge av det svenske vedtaket.
– Det er nøyaktig denne typen reaksjoner jeg fryktet, sier Bildt, som ikke vil si hva han personlig mener om saken.
Han er imidlertid klar på at dette ikke får konsekvenser for et eventuelt tyrkisk medlemskap i EU.
– På det området er det bred enighet i riksdagen, sier utenriksministeren.
Vänsterpartiets Hans Linde, som var blant pådriverne for å få gjennom vedtaket, mener vedtaket var nødvendig.
– Vi skal ikke skrive historie, men vi har et ansvar for å forholde oss til historiske fakta og sette riktige navn på hendelsene, sier Linde.
Den franske nasjonalforsamlingen har tidligere også vedtatt at drapet på armenerne er for folkemord å regne. Temaet er svært betent i Tyrkia og på den internasjonale arenaen.