Terrorarven fra Tsjetsjenia

President Dmitrij Medvedev lover hevn etter bombeeksplosjonen på Domodedovo-flyplassen, men foreløpig er det ukjent hvem presidenten og det russiske maktapparatet skal hevne seg på.

• Les: Politiet vil ha tak i denne mannen etter terroraksjonen i Moskva
• Alt om: Terrorangrepet på flyplass i Moskva

Analytikere mener de som står bak, er islamske opprørsgrupper fra Nord-Kaukasus - området som er Russlands store hodepine og problemsone.

Roten til Kaukasus-uroen er Tsjetsjenia-konflikten blandet med militant islam og et korrupt klanstyre.

• Les: Det russiske problemet Tsjetsjenia

Død, lidelse og terrorister

Det moderne Kaukasus-problemet startet med Sovjetunionens fall.

Da erklærte den tidligere offiseren i det sovjetiske luftforsvaret, Dzhokhar Dudayev, Tsjetsjenia uavhengig fra Russland.

Det ble starten på et blodig opprør som kalles den første Tsjetsjenia-krigen. Få år senere kom del to: den andre Tsjetsjenia-krigen.

Selv om krigen formelt ble avsluttet i 2009, holdes Tsjetsjenia i et jerngrep av Moskvas brutale håndlanger, Ramsan Kadyrov.

Kreml-ledelsen er overbevist om at faller Tsjetsjenia, vil hele regionen vil falle i hendene til islamske militante krefter.

Det man betegner som Nord-Kaukasus består av seks autonome delrepublikker, Tsjetsjenia, Ingusjetia, Dagestan, Kabardino-Balkaria, Karatsjaj-Tsjerkesia og Nord-Ossetia pluss byen Stavropol.

Det er nå sterk uro i fire av dem; Tsjetsjenia, Ingusjetia, Dagestan og Kabardino-Balkaria.

Fellestrekket er islamske opprørere. I alle republikkene er islam hovedreligionen utenom i Nord-Osseti, hvor hovedtyngden av befolkningen er kristne.

Alt snudd på hodet

- Opprinnelig var ikke Tsjetsjenia eller områdene rundt spesielt dypt islamske.

- Folket levde godt med en moderat tolkning Koranen, og samfunnet var naturlig nok under sovjettiden blitt mer sekulært, forklarer journalist Åsne Seierstad.

- På midten av 1990-tallet, i takt med krigen mot Moskva, kom det en nyreligiøs bølge. Alt ble snudd på hodet i samfunnet.

- Menn skjøt ned kvinner som ikke dekket seg til, og det hele gikk relativt usivilisert for seg, forteller hun.

Seierstad var i Tsjetsjenia en rekke ganger i årene mellom 1995 og 2007 for å rapportere for norske medier.

De siste besøkene resulterte i boken «De krenkede - historier fra Tsjetsjenia», hvor vanlige tsjetsjenere forteller om hvordan det er å leve midt i krig og vold og et samfunn som brutaliseres.

Penger og ideer fra Saudi-Arabia

Den religiøse påvirkningen kom fra arabiske stater i Midtøsten. Muslimer fra ulike land kom for å kjempe på tsjetsjensk side i løsrivelseskampen.

- Saudi-Arabia spyttet inn store summer for å bygge ut moskeer og spre Koranen - for å utbre sin versjon av islam, den konservative wahhabismen. For mange var den strenge retningen helt fremmed, de var ikke vant til denne typen islam, forteller Seierstad.

Islamiseringen skjedde mens den moderate nasjonalisten Aslan Maskhadov var president.

Maskhadov mistet under selvstyretiden kontrollen over store deler av landet til islamske opprørsgrupper, og etter hvert mistet han også innflytelsen over separatistbevegelsen til mer radikale religiøse elementer.

Men akseptering av wahhabismen førte også til splittelse i den tsjetsjenske separatistbevegelsen.

Ahamd Kadyrov, som var en av de sterkeste separatistlederne ved siden av Maskahadov, var også Tsjetsjenias fremste islamske skriftlærde og grunnlegger av det første muslimske instituttet i sovjettiden, endte med å støtte den russiske innmarsjen i 1999.

Den kom etter at tsjetsjenske opprørere tok seg over grensen til Dagestan og kunngjorde at en uavhengig islamsk stat, bestående av deler av Dagestan og Tsjetsjenia, var opprettet.

Islamistene oppfordret i samme slengen til hellig krig mot Russland.

Maskhadov ble avsatt av Kreml-ledelsen, og Ahamd Kadyrov satt inn.

I store deler av separatistmiljøet smeltet religion mer og mer sammen med frihetskampen. I spissen stod Sjamil Salmanovitsj Basajev , med kallenavnet «Ulven».

Basajev har fått - og tatt - ansvaret for de fleste store terrorangrepene som skjedde i regionen eller Russland:

Gisseldramaene ved sykehuset Budjonnovsk i 1995, Dubrovka-teateret i 2002, skole nummer 1 i Beslan i 2004 og sprengningen av to passasjerfly - hvor selvmordsbomberne gikk på flyene på Domodedovo-flyplassen, det siste åstedet for terror.

Basajev stod også bak angrepene på naborepublikkene Dagestan i 1999 og Kabardino-Balkaria i 2005.

«Ulven» var Russlands mest ettersøkte mann da han ble skutt av russiske spesialstyrker i 2006.

Kampen er tapt

Paradokset er at kampen for et selvstendig Tsjetsjenia mer eller mindre er gitt opp av tsjetsjenerne selv, mens Tsjetsjenia-problemet lever videre i Nord-Kaukasus.

• Les: Moskva-mistenkt drept i Dagestan

- I Tsjetsjenia snakker få om løsrivelse lenger. Folk er slitne og ødelagte, og har mistet motet. De innser at kampen er tapt. En ny kamp ville føre til en ny krig, og det orker de ikke, sier Åsne Seierstad.

Forsker Pavel K. Baev ved Fredsforskningsinstituttet mener det mentale skiftet kom i 2005, da eksselvstyrepresident Maskhadov ble drept.

- For tsjetsjenske grupper har kampen for en islamsk kaukasisk stat overtatt som hovedmål i stedet for tsjetsjensk løsrivelse, sier Baev. Han regnes som en internasjonal kapasitet på Nord-Kaukasus og har forsket på regionen i flere år.

Ahamd Kadyrovs sønn, Ramsan Kadyrov, overtok makten i 2006, først som statsminister, deretter som president. Kreml-ledelsen har sluppet Kardyrov langt lengre enn andre russiske republikkledere.

- Kadyrov-regimet har slått hardt ned på det som kan defineres som radikal islam, sier Seierstad.

- Likevel har han innført flere islamske leveregler for befolkningen, mer etter eget hode enn saudiarabisk mønster, og i strid med den russiske grunnloven.

Men Kadyrov har klart å holde en viss ro innenfor delrepublikkens grenser og opprørsgruppene i sjakk. Det holder for Moskva, selv om regimet på mange områder er mildt sagt klanderverdig.

• Les: - Kan være starten på Kadyrovs fall

Hør reportasje:

Konflikten spredd seg

Derimot lever konflikten fra Tsjetsjenia godt i naborepublikkene, hvor islamsk fundamentalisme har fått innpass.

- I naborepublikkene har man fått selvstendige konflikter, med ulike faktorer. Fellestrekket er ønsket om å ramme Russland og Russlands allierte, sier Pavel K. Baev.

Det er i første rekke Dagestan og Ingusjetia som har tatt over som nye slagmarker.

I fjor var det langt flere drap knyttet til terror og islamske opprørere i Dagestan og Ingusjetia enn i selve Tsjetsjenia.

Den nye slagmarken Dagestan

- Forholdene i Dagestan var fredelig inntil 1999, forteller Baev.

Republikken har vært under russisk dominans siden 1800-tallet, og inngikk en føderasjonsavtale med Russland da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Etter at Dagestan inngikk i planene om det kaukasiske emiratet, har det vært uro og ustabilitet.

Opprørere med opprinnelse i Dagestan, har deltatt i flere av de store og spektakulære terroraksjonene som har rammet Moskva og de andre naborepublikkene.

• Les: Moskva-mistenkt drept i Dagestan

- Forklaringen på at de muslimske opprørerne har fått gjenklang i Dagestan, er et svært klanderverdig styre.

- Dagestan er gjennomsyret av korrupsjon i et svært klanstyrt samfunn - hvor klankameraderiet dominerer alt, sier Baev.

Republikken har en svært blandet etnisk og religiøs befolkning, med over 30 folkegrupper og det ikke er gitt at etnisitet og religion faller sammen.

Det er konflikt mellom ulike folkegrupper, og mellom ulike klaner.

Sosial og økonomisk nedgang gjennom 1990-tallet - i kjølvannet av den sovjetiske økonomiens kollaps - har førte til en arbeidsløshet på 40 prosent og omfattende kriminalitet.

• Les: Tretten drept i uro i Nord-Kaukasus
• Les: Fem drept i Dagestan-angrep
• Les: Fire politimenn drept i Dagestan

- Det er ikke alltid like lett å skille, når det er muslimske opprørere som går løs på makthaverne, eller når det er kriminelle og klaner som slåss mot hverandre, sier Baev.

- Uansett, islamistene har presentert islam som løsningen på republikkens problemer, ikke minst på den omfattende korrupsjonen.

- De har lyktes å selge inn budskapet om at islam prediker renhet, som jo stemmer på et teoretisk plan, og at de ikke sloss for penger og makt, men for ideer, forklarer Baev.

- Dette klinger bra i regimetrette dagestaneres ører, sier han.

Kabardino-Balkaria fikk være i fred

I 2005 ble hovedstaden Naltsjik i Kabardino-Balkaria angrepet av flere hundre militante opprørere, under ledelse av Sjamil Basajev. Inntil da hadde republikken stort sett fått være i fred. Det er de ikke nå.

- Problemene i Kabardino-Balkaria er de samme som Dagestan, med arbeidsledighet, korrupsjon og dårlig styresett . Dette blir et takknemlig klima for opprørerne å sanke støtte i og angripe, sier Baev.

Republikken sliter stort med en nedadgående økonomi, etter krigen i Tsjetsjenia. I tillegg ble Kabardino-Balkaria også rammet av konflikten mellom Georgia og Russland om Sør-Ossetia.

Ingusjetia - naboen som ikke ville være med

Ingusjetia utgjorde under sovjettiden Tsjetsjeno-Ingusjetiske autonome republikk sammen med Tsjetsjenia. Men i Ingusjetia var det ingen ønsker å følge med, da Dzhokhar Dudayev erklærte Tsjetsjenia som uavhengig fra Russland i 1991. I stedet ble Ingusjetia egen republikk i den russiske føderasjonen.

- Probleme i Ingusjetia er en kombinasjon av Dagestans og Tsjetsjenias, det vil si opprør mot eget styre samtidig som republikken har vært en bislagmark for den tsjetsjenske konflikten, forteller Baev.

• Les: Alvorleg såra i attentat

• Les: Angrep politistasjon i Ingusjetia
• Les: Russisk politi drept i Tsjetsjenia
• Les: - 20 opprørere drept i Ingusjetia

Ingusjetia har på grunn av sin geografiske beliggenhet mottatt flyktningstrømmer fra Tsjetsjenia, og tsjetsjenske grupper har gjentatte ganger angrepet ingusjetiske institusjoner.

Også her er økonomien er dårlig, og arbeidsledigheten høy. Og korrupsjon intet unntak.

- Det forrige regimet var svært forhatt og mistrodd, det nye er noe mer populært men må hanskes med en svært tung arv fra fortiden, sier Baev.

Opprørerne lyktes nesten å ta livet av den nye presidenten, Junus-Bek Jevkurov i 2009. Han ble alvorlig såret, men er nå tilbake i sin funksjon.

Jevkurov er en høyt dekorert russiske offiser, som blant annet ledet fortroppene som inntok flyplassene da NATO og det internasjonale samfunnet grep inn i Kosovo-krigen. Han er Moskvas mann, med mandat til å rydde opp.

Ofte er det også i Ingusjetia glidende overganger mellom opprørere og kriminelle grupper, mens rivaliseringen mellom klaner og etniske grupper kommer i tillegg.

Dårlig nettverk mellom gruppene

Forsker Pavel K. Baev sier det er vanskelig å vite eksakt hvor mange opprørsgrupper som er i aksjon i Nord-Kaukasus fordi separatistbevegelsen nå er så fragmentert.

- Det er ingen felles struktur, ikke noe koordinert nettverk. De gjenværende gruppene er dårligere organisert og dårligere koordinert enn hva man så tidligere, og opererer stort sett isolert hver for seg, sier Baev.

Likevel har volds- og opprørsspiralen fortsatt, og ingen ser ut til å finne en vei ut av Kaukasus-problemet.

Hard linje og myk linje

Statsminister Vladimir Putin har sverget til en hard linje med militær konfrontasjon. Det var han som beordret russiske styrker inn i 1999.

President Dmitrij Medvedev har forsøkt en annen og mer liberal vei.

Kaukasus er Russlands fattigste region, og Medvedev har satset på økonomisk utvikling og sosiale programmer for å få bukt med den høye arbeidsledigheten som gjør unge folk til lett bytte for religiøse ekstremister.

Det er pøst inn føderale midler for å få fremgang, modernisering og stabilitet - og for å demme opp mot den voksende radikale islamismen.

• Les: – Først utsletter vi opprørerne, så bygger vi alpelandsby

En ny guvernørstilling for Nord-Kaukasus er opprettet og ble gitt til Aleksander Khloponin, en mann som går for å være så rik at han ikke kan bestikkes av de styrende klanene. Likevel, det går sakte.

Og i mens rammer altså bombene.

• Les: - Så rik at han ikke bestikkes

- Planen til Medvedev er god, men den fungerer ikke i praksis. Korrupsjonen og vanstyret er så omfattende at Medvedevs penger ikke strekker til - de havner i feil lommer, til de gamle makthaverne og regjerende klanlederne, sier Baev.

- Skal en slik plan lykkes, er man også nødt for å gjøre noe med hele det politiske beslutningssystemet, ikke minst i Moskva. Dit er det langt frem. Og det virker ikke som Moskva har noen plan B, sier Baev.

Krangler for mye

Men at opprørerne skal nå målet om en kaukasisk emirat, har Baev lite tro på.

- Gruppene er altfor mange, altfor lite strukturerte og altfor uenig til at de vil få det til, sier Baev.

- Islamsk tolkning i Nord-Kaukasus har alltid gått ulike veier. Hver moské har hatt sin tolkning, sin forståelse, sin versjon - selv om de fleste nå søker inspirasjon i Saudi-Arabia, dit det blir mer og mer populært å foreta pilegrimsreiser til.

- At de skal klare å forene dette utifra disse kulturelle faktorene, har jeg ingen tro på, det vil bare ende i nok en brutal konflikt, sier han.

Trist i Tsjetsjenia

I Tsjetsjenia er den religiøse nyvekkelsen over.

- Vanlig folk vil bare ha et vanlig liv, finne arbeid og bli kvitt korrupsjonen som ligger som en klam hånd over samfunnet. Tsjetsjenerne må betale for å få en skoleplass, for å få studere, for å få karakterkort.

- Og de må være enig med regimet i ett og alt. Man kan ikke snakke fritt eller uttrykke misnøye, alt rapporteres og angiveriet har tatt over, sier Åsne Seierstad.

- Det triste - etter så mange år med krig og med spredning av konflikten - er at mange innser at Tsjetsjenia vil ha vanskeligheter med å styre seg selv, med de lederne de har nå. At folk faktisk finner trygghet i å være en del av Russland, sier Åsne Sejerstad.

I Nord-Kaukasus konfliktens kjerneområde, er det få som støtter terroraksjoner som den på mandag.

- De ser at den typen terroraksjoner ikke fører noe godt til dem. Folk ønsker nå bare å leve fred, sier Seierstad.

Men rundt Tsjetsjenia kriges det altså videre.