Krise i svensk politi: – Satses det ikke skikkelig nå, ender det i katastrofe

– Vi har en stor krise. Mange kolleger som velger å slutte. Vi etterforsker ikke forbrytelser, vi rekker ikke å reise til de utrykninger vi er satt til å gjøre. Et kraftig forverret arbeidsmiljø gjør at mange kolleger nå ser seg om etter noe annet, forteller politibetjent Peter Larsson til NRK.

Han peker på at lønnen er dårlig: Rundt 25 000 svenske kroner i måneden i begynnerlønn. Etter seks års tjeneste øker den til om lag 28 000 kroner i måneden.

Larsson er såkalt «inngripende polis» i Göteborg som skal rykke ut når folk trenger hjelp. Men altfor ofte rekker de ikke ut til dem som blir utsatt for kriminalitet. Avisene er fulle av historier om folk som ikke har fått hjelp av politiet. Og det siste året ble bare 14 prosent av alle forbrytelser oppklart – færre enn på 16 år.

Rene mafiahenrettelser

Samtidig har voldskriminaliteten økt kraftig. Antall drap steg fra 82 i 2014 til 103 i 2015 – en økning på 26 prosent. Og det fortsetter: Hittil i år har 107 mennesker blitt drept – flere enn i hele fjor.

Til sammenlikning har drapstallene gått ned i Norge, fra 27 i 2014 til 23 i 2015.

Norge har nesten nøyaktig halvparten så mange innbyggere som Sverige.

I Göteborgs-regionen var økningen særlig høy, fra 11 drap i 2014 til 24 i 2015. Nå i høst har Göteborg vært rammet av rene mafia-henrettelser, og flere angrep der kriminelle har kastet håndgranater inn i leiligheter.

For noen uker siden døde en 8 år gammel gutt i et av disse angrepene.

• Gutt drept: Håndgranat kan ha blitt kastet gjennom vindu

– Å nei, ikke et barn

Saida Hussein Moge er lokalpolitiker for Socialdemokraterna i bydelen Biskopsgården, der angrepet fant sted. Hun ble svært oppskaket da hun forsto hva som hadde skjedd.

– Jeg tenkte: Å nei, ikke et barn. Man er jo selv mamma, man er foreldre, man bor i bydelen. Hjemme skal man føle seg trygg. Nei, jeg ble veldig skjelven og sjokkert.

Nå deltar Saida i kampanjen #NuÄrDetNog, som ble startet av Göteborgs-Posten. Kommende onsdag har hun innkalt til møte i bydelen:

– Det er jo viktig at man må gjøre noe sammen. Nå er det nok, altså.

Hun understreker at foreldrene har et stort ansvar, men også at samfunnet og politiet må gjøre mer. Men det klarer de ikke, slik ressurssituasjonen er nå.

– Vil vi snu utviklingen, klarer jeg det ikke med den styrken jeg har, sier lokalpolitisjefen i nordøstre Göteborg, Ulf Merlander.

• Mohammed er på flukt fra kriminelle gjenger

Mangler politifolk

Han har 160 politifolk til rådighet. Det er altfor få, etter hans mening.

– Jeg trenger 100 flere politifolk om vi skal få kontroll. I enkelte områder synes jeg ikke vi har så god kontroll som vi burde ha.

Dette synet deles av politifolkene som jobber ute i felten:

– Akkurat nå har vi svært vanskelig for å vinne kampen mot kriminaliteten. Vi trenger flere kolleger i ytre tjeneste. Vi hadde en omorganisering som skulle gi mer politi i ytre tjeneste, men resultatet har blitt omvendt. Det har blitt færre i ytre tjeneste, sier Peter Larsson.

Fredag kveld møter NRKs team Nattvandrarna på Friskväderstorget i Biskopsgården – en av de mest belastede forstedene i Göteborg.

Flere kvinner vandrer rundt i lokalsamfunnet for å snakke med ungdommene. For å vise at voksne er til stede. Forsøke å skape trygghet.

Brutale hendelser

Noen av dem har vært vitne til brutale hendelser i eget boligområde.

– Ja, vi gikk her ute. Så hører man skudd bak ryggen, og man blir jo veldig redd og løper for livet, forteller Tina Svensson.

– Hva skjedde?

– Det var to gutter som ble skutt. Med et slags automatvåpen. To magasin, kanskje. Det er kanskje ikke det man forventer når man er ute og går tur med hunden.

– Hva tenker du om det når du går her igjen?

– Man tenker på det som har hendt. Men samtidig tenker jeg at man ikke skal gå rundt og være redd. For ting kan hende over alt.

– Men det er vel mange som er redde her?

– Ja, det er det. En del vil ikke engang komme opp hit til Friskväderstorget. Fordi de er redde.

Så kompisen bli skutt og drept

Senere på kvelden møter vi Mohammed Ali. Han er en av de frivillige i en somalisk nattvandrerforening. Også han har blitt rammet av den hensynsløse kriminaliteten.

– Min beste kompis ble skutt og drept foran øynene på meg, sier han og viser oss stedet like foran skolen der drapet fant sted. Men kameraten hadde ikke vært involvert med noen av de kriminelle gjengene. Det var feil person som ble tatt.

De fleste vi snakker med, forteller at de er svært redde for de kriminelle gjengene som herjer i boligområdene deres. Det hindrer politiet arbeid.

– Det er vanskelig å få folk til å stille opp i politietterforskningen, sier politisjef Merlander.

– Mange lar være å si fra til politiet, fordi de ikke tror det kommer noe ut av det. Er det en grov hendelse, får vi gjerne en anmeldelse. Men når vi så seinere skal ta opp forklaring, hender det at de ikke lenger vil si noe. Ofte fordi de har blitt truet – eller frykter å bli det – av de kriminelle.

– Blir med i gjenger av frykt

Det betyr at kriminaliteten egentlig er større enn det som framgår av offentlige rapporter og statistikk, medgår Merlander.

Han tror at en del av forklaringen på hvorfor så mange unge lar seg rekruttere til de kriminelle gjengene, rett og slett er frykt.

– En hypotese kan være at mange søker seg hit for å få beskyttelse. Er du med i gjengen, så føler du deg trygg. Er du ikke med, vil du hele tiden føle på redselen for å bli utsatt for noe kriminelt.

Mer vold mot politi, ambulanse og brannfolk

Også politifolkene synes arbeidet har blitt farligere:

– Volden mot oss i politiet, og mot ambulansepersonell og brannfolk, har blitt mye verre. Vi snakker om steinkasting, vold, branner. Det har blitt mye verre de siste årene, sier Peter Larsson.

De politiske myndighetene i Sverige er ikke enige med politiet i at det er krise.

– Plutselig å bare skrike at det er krise i hele politiorganisasjonen, det synes jeg er å gå for langt, sa statsminister Stefan Löfven (S) til nyhetsbyrået TT i slutten av august. Heller ikke ansvarlig statsråd for politiet, innenriksminister Anders Ygeman, mener politifolkenes beskrivelse er dekkende:

– En krise er noe helt annet, sier han til Aftonbladet.

Nå har Ygeman lagt fram en plan som skal gi politiet 100 millioner kroner mer på neste års budsjett. Politimannen Larsson mener dette er altfor lite. Han er ikke særlig optimistisk for framtida dersom det ikke nå kommer en mye kraftigere innsats.

– Velger man å ikke gjøre en ordentlig satsing nå, så kommer det til å ende i katastrofe.

Les også: Mohammed er på flukt fra kriminelle gjenger

NRK presiserer:

Tallene i grafikken for de tre svenske storbyene er hentet fra de ulike regionenes helseskaderegistre. Tallet for Oslo er kommer fra universitetssykehusenes pressetjeneste. For Oslo sin del er tallet som er oppgitt i grafikken medregnet Akershus. For Oslo alene er tallet 26. Og tallene er for kun fire år, fra 2010-2014.

Tallene for København og Helsinki er politiets egne tall.