Stemplet som utenlandsk agent etter samarbeid med Fafo

– Vi er selvfølgelig sjokkert, men ikke overrasket, sier visedirektør for Levada-senteret, Aleksej Grazjdankin, til NRK.

– Vi har bestemt oss for å fortsette virksomheten, selv om det selvfølgelig er en belastning at vi til enhver tid må opplyse at vi er en fremmed agent, sier han.

Har tatt det russiske samfunnet på pulsen

Levada har i mange år vært den viktigste informasjonskilden til hva som virkelig rører seg i den russiske folkesjelen, og arbeidet stiftelsen har gjort har vært anerkjent som viktige også av russiske myndigheter.

Levadas meningsmålinger om oppslutningen om politikere og partier har stort sett gjenspeilt den virkelige situasjonen i landet, blant annet når det gjelder den skyhøye oppslutningen om sittende president Vladimir Putin.

Men det at de siste meningsmålingene offentliggjort for bare en uke siden og viser at Putins parti «Det forente Russland» nå støttes av færre enn hver tredje velger, har også irritert de som styrer i Russland.

Levada ble åpnet i 2003 etter at den anerkjente russiske sosiologen Jurij Levada noen år tidligere hadde sagt opp jobben sin som sjef for et annet russisk meningsmålingsinstitutt, VTslOM, i protest mot at staten gikk inn og overtok det.

Siden den gangen har Levada, eller Levada-senteret som den korrekte betegnelsen er, spilt en sentral rolle i den russiske samfunnsdebatten som leverandører av meningsmålinger og undersøkelser og analyser.

Levada har helt fra starten samarbeidet tett med utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner, og det er dette samarbeidet det russiske justisdepartementet nå trekker fram for å vise at Levada er en «utenlandsk agent».

Omstridt lov

Loven om utenlandske agenter ble vedtatt i Russland i 2012, etter de store demonstrasjonene mot det som mange så på som valgfusk fra myndighetenes side i forbindelse med parlamentsvalget i desember 2011.

Loven sier at alle som mottar utenlandsk støtte til politisk aktivitet plikter å opplyse blant annet på sine nettsider at de er en utenlandsk agent.

Ordene «utenlandsk agent» har en svært ladet klang i det russiske ordforrådet fordi det forbindes med undertrykkelse og terror under sovjetregimet, særlig på 1930- og 40-tallet.

Levada-senteret unngikk så vidt å bli stemplet som utenlandsk agent i 2014, men siden den gangen er loven blitt skjerpet ytterligere.

Og etter en ny henvendelse fra den konservative russiske politikeren fra president Vladimir Putins parti, Dmitrij Sablin, kom beskjeden om at også Levada nå kommer inn under paraplyen.

Har samarbeidet med norske Fafo

Det russiske justisdepartementet trekker fram Levada-senterets samarbeid med en rekke amerikanske universiteter og forskningsstiftelser som eksempler på at det mottar penger fra utlandet til noe det definerer som politisk arbeid.

Colombia-universitetet i New York og George Washington-universitetet i Washington DC trekkes fram som eksempler på slikt samarbeid. Det russiske justisdepartementet trekker også spesielt fram samarbeidet med universitetet i Madison i Wisconsin, som det mener har direkte forbindelse med det amerikanske forsvarsdepartementet

Men også samarbeidet med den norske forskningsstiftelsen Fafo blir brukt i argumentasjonen fra det russiske justisdepartementett. Levada-senteret samarbeidet med Fafo om et prosjekt om korrupsjon fra 2013, og dette prosjektet ble støttet av det norske utenriksdepartementet i følge russiske myndigheter.

Informasjonsleder Jon Lahlum i forskningsstiftelsen Fafo bekrefter i en epost til NRK at de har samarbeidet med Levada om innsamling av data, men at dette var et prosjekt som var støttet av Norges forskningsråd.

– Det klart at vi må vurdere nøye i framtiden med hvem og på hvilken måte vi samarbeider med utenlandske institusjoner. Det er et tøft politisk klima i Russland i dag, og vi merker presset fra de som styrer, sier visedirektør Grazjdankin.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini ber gjennom sin pressetalskvinne Russland gjøre om vedtaket. Mogherini sier hun er spesielt bekymret over at avgjørelsen kommer bare to uker før landets innbyggere skal velge nytt parlament.

– Dette er diskriminerende, og en praksis som bør høre fortiden til. Europarådet har gjentatte ganger bedt myndighetene om å avslutte denne praksisen, som er skadelig for samfunnsutviklingen i Russland, sier Europarådets talsmann Daniel Holtgen.