Statoil nedbemanner i USA – mange kan miste jobben

Det sier Statoils konserndirektør i USA, Torgrim Reitan, til NRK.

– Vi er midt i en prosess med omstrukturering og nedbemanning, sier Reitan.

Han vil ikke opplyse hvor mange av de rundt 2000 ansatte i USA som mister jobben eller hvor raskt det kommer til å skje.

Inntektene halvert

Etter at skiferolje- og skifergassindustrien for alvor tok av i 2010, har Statoil sikret seg store andeler i tre felt i USA; i Nord-Dakota, Texas og i staten New York.

– Oppkjøpene ble gjort i en tid med priser på over 100 dollar fatet for oljen. Med dagens pris er inntekten halvert, det er klart at det betyr mye for lønnsomheten, sier Reitan.

Brønner på vent

I 2011 kjøpte Statoil et område på over 1,3 millioner mål i Bakken-feltet i Nord-Dakota. I dette området er det nå over 900 borehull som venter på å bli satt i produksjon.

I fjor høst var det på det meste 190 borerigger i sving her. Nå er tallet i underkant av 70, ifølge Nord-Dakotas myndigheter.

NRK besøkte nylig en Statoil-rigg i ferd med å bore nok et hull.

– Vi setter dem i produksjon etterhvert, sier konserndirektør Reitan

Han legger til at tiden de bruker på å bore ett hull er halvert, og det er dessuten større innhold av olje i den massen de tar opp. Derfor lønner det seg å fortsette, tross lave priser.

• Skiferolje i USA ødelegger Statoil-resultat

Oljeboomen som forsvant

For 4-5 år siden vokste den lille byen Williston på prærien i Nord-Dakota raskere enn noe annet sted i USA.

Oljearbeidere, maskinselgere, ølselgere, horer, Frelsesarmeen og trailersjåfører kom i strie strømmer. Befolkningen ble mer enn tredoblet, og folk sov i biler de få timene de ikke jobbet.

Arbeidsløsheten i Nord-Dakota var rundt 2 prosent, den laveste i USA.

Nå har tusenvis forsvunnet, ingen vet nøyaktig hvor mange. Det produseres nesten like mange fat olje hver dag, men det åpnes langt færre nye brønner.

– Vi merket ikke så mye da de forsvant, sier sjefen for Arbeidskontoret i Williston, Cindy Sanford.

– De gjorde ikke noe annet enn å jobbe og sove her, brukte aldri noe særlig penger. Når de hadde fri, dro de hjem dit de kom fra, sier hun om de tilreisende kontraktsarbeiderne.

Mistet jobben for to uker siden

– Jeg hadde jobb med å legge oljerør, to meter dypt og 320 kilometer langt var det siste vi la, forteller Joe Mauer.

Jeg møter ham på Arbeidskontoret.

Han ble sagt opp da røret var ferdiglagt, og det er ikke mange slike jobber akkurat nå.

– Nervøs?

– Ja, jeg skylder 35 000 dollar for et stykke jord og et tømmerhus hjemme i Montana, forklarer Joe.

• Hva har Obama gjort for klimaet?

Bor i campingvogn med bikkja

Han er 59 år, og har de siste fire årene bodd i Williston sammen med bikkja, Doc Holliday.

– Jeg jobbet ofte 80 timers uker, men til gjengjeld kunne jeg ta med hjem rundt 1000 dollar uka, forteller Joe.

Det må ha vært vanskelig for bikkja, for den dagen vi fulgte med Joe hjem, hadde Doc gjort fra seg inne i løpet av de sju timene han var alene.

Det demper ikke gjensynsgleden.

– Good boy, sier Joe og klapper romkameraten. Så plystrer han på den nesten døve hunden og vi rusler ned mot jernbanen, der tog lastet med olje passerer i ett sett.

Det finnes nemlig ingen oljerørledning som frakter oljen ut fra Nord-Dakota. Alt går på jernbane og lastebiler.

28 minusgrader i januar

Inne i campingvogna har Joe en seng full av tepper som ikke har vært vasket på en stund. I januar er gjennomsnittstemperaturen i Williston 28 minusgrader.

– Jeg har propan og kan koble meg på strøm på en campingplass om vinteren, sier Joe.

Han viser meg varmeovner og en stekeovn med ei jernpanne med spor av stivnet fett. Oljeeventyret på prærien er ikke for pertentlige sjeler.

• Korrespondentbrev fra Texas, 2012: «Motstrøms i krisetider»

Okser for oljepenger

Miljøverngrupper i mange land har protestert mot oljeskiferindustrien, av hensyn til mulig forurensing av grunnvann og dyrkbar mark i forbindelse med produksjonen.

Men mange grunneiere i Nord-Dakota tjener store penger på oljen.

– Selskapene vet hva de gjør, jeg er ikke engstelig, sier norskættede Larry Lysted.

Han humrer når jeg spør hvor mange hundre tusen dollar i året han får for å la et oljeselskap pumpe verdiene opp av jorda.

Ryktet vil ha det til at han på det meste håvet inn 1 million dollar på ett år for noen borehull halvannen times kjøring fra Williston.

– Jeg har kjøpt meg 50 okser og en ekstra hest, sider den pensjonerte læreren.

– Hvorfor ikke reise litt for pengene i stedet for å binde seg til å passe okser?

– Vel, kona jobber jo fortsatt, og da kan jeg like godt drive med okser. Jeg liker okser, sier Larry, som konkurrerer i lassokasting.

Et par av hestene er spesielt trent til å ri etter beistene slik at det blir passe avstand for å kunne fange dem med lasso.

– Jeg tenker ikke slik at jeg taper penger, sier Larry når jeg spør om han er bekymret for lavere oljepris.

– Jeg får bare litt mindre i ekstra pensjon.

Han lever omtrent som han gjorde før, og har ingen planer om store endringer.

Tomme nybygg gir lavere leie

Men tilbake i «boomtown» Williston er det mange som har noe å tape. Det er bygget nær 8000 nye boliger for utleie og salg de siste 4 årene.

Fortsatt bygges det, selv om det svært mange av dem står tomme.

– Leiligheter med ett soverom her gikk tidligere for opptil 1800 dollar i måneden, nå leies de ut for rundt 900 dollar, forteller elektriker Derek Chase.

Han jobber for et firma som bygger nye boliger og tror fast på at oljeprisen kommer til å stige igjen. Men for øyeblikket ser det mørkt og tomt ut bak svært mange av vinduene i de mange nøkkelferdige lavblokkene.

USAs oljeproduksjon vil gå ned

Oljeproduksjonen i verden utenfor OPEC vil gå ned med 500.000 fat om dagen i 2016, mener Det internasjonale energibyrået, IEA.

Byrået forventer at 80% av reduksjonen vil skje i USAs skiferoljeproduksjon.

Også amerikanske myndigheter venter en nedgang.

• Kjempar mot skifergass i Sahara