– Jeg framstår i dag i en rolle som ikke er helt vanlig for meg. For folk innenfor mitt yrke er mer vant til å lytte og snakke lite.
Ordene stammer ifra et slags intervju i forbindelse med den sovjetiske filmen «Dødens Sesong» i 1968. Dette er trolig eneste gang Rudolf Abel alias William Fisher stod fram offentlig i gamle Sovjetunionen.
Den nye filmen «Bridge of Spies» av Steven Spielberg, henter sitt innhold fra virkelige hendelser under kalde krigen.
Rudolf Abel ble kjent for en hel verden etter at han i 1957 ble arrestert av FBI og seinere dømt til 45 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
Noen tiår før, i 1931, var det ingen som visste at spionen Rudolf Abel egentlig het William Fisher og at det var han som flyttet inn i et hus på Godlia øst i Oslo.
Spionen på Godlia
William Fisher var sendt av den russiske utenlandsetterretningen for å opprette en radiostasjon i Norge, under dekke av å være russisk emigrant med engelsk bakgrunn. Dette var også i hovedsak riktig.
Han var født og oppvokst i England, men flyttet til Sovjetunionen i 1922. Etter hvert fikk norske myndigheter mistanke om hva Fisher drev med. Et håndskrevet notat fra norsk politi på denne tiden dokumenter at Fisher langt på vei var avslørt.
I en stue i en leilighet i sentrum av Moskva sitter Teodor Krenkel og blar i gamle bilder.
Et av dem er et portrett av Rudolf Abel, som under navnet Wilhelm Fisher var en nær venn av Krenkel-familien.
– Du traff Wilhelm Fisher flere ganger?
– Ja, jeg satt sammen med ham rundt akkurat dette bordet. Wilhelm, min far og jeg og vi drakk te sammen, sier Krenkel.
Krenkel viser gamle foto fra Wiliam Fishers tid som spion i Norge. Hverken dette eller de åtte årene som spion i USA var noe han snakket om til sine venner i Moskva
Ikke spionens eget hår
Derfor kan også Teodor Krenkel avsløre hvorfor ikke storspionen Rudolf Abel helt er seg selv i det unike intervjuet fra 1968.
– Ledelsen i KGB ga tillatelse til et intervju i forbindelse med den filmen, men at han gjorde seg litt ugjenkjennelig. Derfor tok han på en parykk.
Kun tre år etter innspillingen av filmen døde den sovjetiske toppspionen.
Nå etter den kalde krigens slutt, men i en tid preget av ny politiske kulde kommer Krenkel familiens nære venn i amerikansk utgave, også på russiske kinolerret.
– Jeg gleder meg veldig til å se filmen, sier Krenkel.