Hellas holder pusten når grekerne stemmer på søndag

– De ønsker ikke å snakke med oss. De mener alle politikere er korrupte, sier Panagiotis Haskos, kandidat for det konservative partiet Nytt Demokrati til nyhetsbyrået AP.

Den unge forretningsmannen stiller i sitt første valg, og satser på å nå velgere gjennom sosiale medier og Internett. Han har – som den første i landet – laget sin egen valgapp. Via den kommuniserer han med unge velgere.

Småpartienes protestfest

Haskos er ikke den eneste som holder seg mest inne på kontoret og satser på ny teknologi i valgkampen. Mange av de velkjente politikerne i regjeringspartiene tør knapt bevege seg ute på gatene, i frykt for å bli angrepet.

Utviklingsministeren ble buet ut da han viste seg på en lokal taverna og miljøvernministeren, som tidligere var finansminister, sier han ikke engang tør å drikke en kaffekopp med sin kone i offentligheten.

Likevel, det har vært langt verre.

– Sammenlignet med hvordan stemningen var for bare tre-fire måneder siden, er politikerforakten og utslagene av denne langt mindre nå, forteller Panos Dimas, som er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og holder til ved Det norske instituttet i Aten.

• Les også: Raser mot «skandaløse sparetiltak»

I valgkampene tidligere var det store folkemøter, der velgere og politikere møttes. Det var god stemning, nærmest som en byfest hvor velgere fra landsbygda ble kjørt inn til Aten, Thessaloniki og andre større byer. Valgløftene og applausen satt løst.

Nå er det lite som minner om valgkamp.

Valgmøtene som har vært holdt, har for det meste vært innendørs og koster en brøkdel av tidligere. Valgbodene som var satt opp i hovedstaden Aten ble ramponert 1. mai. Valgplakater som er hengt opp, er sprayet over.

Én plakatrekke har riktignok fått henge i fred, den for Kommunistpartiet.

Det er et symptom for tilstanden i gresk politikk. De små protestpartiene fosser frem, både på høyre og venstre side. Hele 32 partier stiller til valg.

Den radikale venstresiden, inkludert to kommunistpartier, er ventet å få mellom 20–25 prosent av stemmene.

På høyresiden har Gyllent daggry, som betegnes som halvfascistisk, fått stor oppmerksomhet, i hvert fall i internasjonal presse. Partiet smykker seg med symboler som mange i Europa – og Hellas – fryser på ryggen av, men de gjør det bra i hovedstadens fattigstrøk. I tillegg kommer flere nydannede protestpartier.

Hvem som blir taperne er allerede gitt: Sosialistpartiet (PASOK) og konservative Nytt Demokrati som har styrt Hellas på skift de siste 38 årene.

De styrer også nå, sammen, i en krisekoalisjonsregjering ledet av teknokraten Lucas Papademos. Han har loset landet gjennom de vanskelige forhandlingene med Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet IMF og private kreditorer.

Nå ønsker han at ordinære politikere tar over igjen, fordi oppdraget han fikk er utført.

– Hellas fremtidige kurs vil bli bestemt i dette valget, det avgjør fremtiden for de neste tiårene, sa Lucas Papademos etter sitt siste regjeringsmøte denne uken, som en advarsel til både velgere og politikere.

(Artikkelen fortsetter under videoen.

Forvirring råder

Valget er det første siden krisen tok til i 2009, og mange mener teknokratens advarsel er berettiget.

– Greske velgere er forvirret, og jeg er redd den forvirringen kan gi et land som er uregjerlig, sier Panos Dimas.

– Vi har sett det samme tidligere i andre land, at småpartier får mange proteststemmer og at det blir kaos i parlamentet fordi ingen har nok makt til å regjere.

– Det er godt mulig at vi går til valg igjen om et par måneder, sier professoren. Som uansett tror de fleste grekerne vil bruke stemmeretten sin, selv om de er sinte på politikerne.

I «normale tider» får Sosialistpartiet og Nytt Demokrati til sammen 80 prosent av stemmene. Nå ligger de an til å få 40 prosent, en halvering. Det blir som et jordskjelv i partiene.

Men det er ingenting sammenlignet med det jordskjelvet som kan vente landet.

• Les: Sier det er trygt i Hellas - gjemmer selv penger i utlandet

Hvordan reagerer Europa?

Hellas er inne i sitt femte år med økonomisk tilbakegang. Arbeidsledigheten er over 20 prosent (over 1 million arbeidstakere).

Offentlige lønninger, trygder og pensjoner er kuttet med over 40 prosent mens fattigdommen øker. Og ennå er ikke alle kuttene i offentlige budsjetter unnagjort.

Det gjenstår å finne enda 11,5 milliarder euro som kan kuttes innen 2014, i henhold til kravene fra EU og IMF og 15. mai forfaller 436 millioner euro i gjeldsavdrag hos private långivere som nektet å gå med på avtalen om ettergivelse av gjeld.

Greske banker og finansinstitusjoner, som gikk med på avtalen, må rekapitaliseres for å holde seg flytende.

– Det er det andre store spørsmålet. Hva skjer med gjelden og forholdet til Europa, sier den norsk-greske professoren.

• Les også: Gjeldssletting gir pusterom

Den skjøre kriseregjeringen turde ikke legge ut de internasjonale avtalene til folkeavstemning. Nå kan det bli takk for sist fra folket.

For, hva vil skje hvis grekerne velger politikere som ønsker å vrake den forhatte innstrammingspolitikken som er krevet i bytte mot den økonomisk krisehjelpen?

– Jeg – og mange andre – er spent på hvordan Europa vil reagere, hvis det ikke blir flertall for noen konstellasjoner som kan regjere, eller at det blir et flertall av partiene som er imot avtalene som er inngått, sier Dimas.

• Les: IMF godkjenner nytt kriselån til Hellas

Mange greske velgere – og politikere – mener Hellas ble fratatt sin selvstendighet ved å gå med på redningsdiktatene fra EU og IMF.

Alle småpartiene, fra ytre venstre til ytre høyre, ønsker å forkaste de eksisterende avtalene og forhandle alt på nytt. Og de er alle er forventet å gjøre det historisk godt, med mellom 5–15 prosent hver av stemmene.

– Vi vil frigjøre Hellas fra fotlenkene avtalene setter på oss.

– Hvis vi ikke kaster dem ut (de utenlandske regnskapsinspektørene red.anm.) i neste måned, vil de snart starte med å konfiskere husene til dem som skylder penger, gjentar Panos Kammenos i Uavhengige Grekere til sine velgere.

Han er tidligere juniorminister for Nytt Demokrati, men brøt med partiet og har gjort seg kjent med sine harde angrep på Tyskland.

Men i likhet med flere klarer han ikke å svare på hva alternativet er.

• Les også: Stor mistro til greske kuttløfter

– Vi sier nei til avtalene og ja til euroen. Det er derfor vi har suksess, sier Irene Dourou fra venstrefronten Syriza til nyhetsbyrået AFP.

Den norsk-greske filosofiprofessoren har fulgt godt med i valgkampen. Han forteller at retorikken mot Europa har vært sterk.

–Så sterke ord som mange har brukt, skal det litt til for å snu. Men det kan jo hende at også de innser at vi har ikke noe annet alternativ, når alt kommer til alt.

– Som du skjønner, her råder usikkerheten og forvirringen om hva som nå kan vente, sier Dimas.

Det som synes klart, er at suspenderer greske politikere de inngåtte avtalene, så suspenderer Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken neste utbetaling i redningspakke nummer to.

Da vil den greske statskassen raskt gå tom for penger, med de konsekvenser det har for et land.

Og det vil bli nye diskusjoner om Hellas bør kastes ut av eurosamarbeidet. Som igjen vil føre til nye spekulasjoner om euroen er liv laga. Som igjen gir ny frykt for Portugal, Spania og Italia, som også balanserer på kanten av det økonomiske stupet.

– Men det er ikke bare småpartiene som snakker om reforhandling. Alle gjør det, inkludert Nytt Demokrati og Sosialistpartiet, selv om de står fast på målene som er satt. Men de ønsker noe bedre tid på å oppnå dem.

– Slik jeg ser det, kan det være åpning for dette på enkelte områder, sier Dimas.

Mange mener det internasjonalt har vært for mye fokus på nedskjæringer og sparinger i avtalene som skal berge land og euro, og ikke nok på hvordan få i gang den økonomiske veksten.

Her henter de greske politikerne støtte fra andre kriserammede statsledere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Noen må styre

De fleste analytikere forventer at det blir en koalisjon av en eller annen sort etter valget. Men hvem som kommer til å regjere med hvem, er helt i det uvisse.

Lederen for Nytt Demokrati, Antonis Samaras har gått høyt ut på banen og sagt at han vil ikke regjere sammen med Sosialistpartiet, som ledes av den forrige finansministeren Evangelos Venizelos – som signerte på krisepakkene og innstrammingsavtalene.

– Det kan være at Sosialistpartiet og Nytt Demokrati blir tvunget til videre samarbeid, men jeg tror det skal mye til før det skjer.

– Begge parter er så mistenksomme overfor hverandre at de begge vil forsøke å spenne bein for den andre, selv i en felles regjering. Det korte samarbeidet de har hatt nå, har ikke vært direkte problemfritt, forteller Panos Dimas.

Det er ikke lov å offentliggjøre meningsmålinger i de to siste ukene før valget. Men slik det lå an, får Nytt Demokrati rundt 22–25 prosent av stemmene og Sosialistpartiet rundt 18–19 prosent. Deretter følger de mindre partiene tett bakover.

– Den mest stabile løsningen for Hellas vil være at Nytt Demokrati gjør det bedre enn antatt og dermed kan makte å regjere i mindretall.

– For hvis de andre partiene også blir svake, tror jeg det blir vanskelig for dem å ikke la Nytt demokrati, som det største, regjere alene, sier Dimas.

Men det kan ligge an til overraskelser. For mellom 60–65 prosent av velgerne har nektet å opplyse hvem de kommer til å stemme på.

– Kun Gud vet hvor landet kommer til å være på søndag, sier analytikeren Spiros Rizopoulos til AFP.

I 18 år har han spådd valgresultater. Denne gangen har han gitt opp.