Skjebnedag for Dilma i Brasil

Klokka 14 i ettermiddag, norsk tid, kommer Brasils overhus, Senatet, sammen til et møte som trolig vil få en plass i historiebøkene.

De 81 folkevalgte skal i løpet av de neste timene ta stilling til det mest brennbare spørsmålet i brasiliansk politikk: Skal landets president Dilma Rousseff stilles for riksrett?

Dersom svaret er ja, må hun tre ut av stillingen i inntil et halvt år, mens riksrettssaken pågår.

Hva har hun gjort?

Riksrett er et ekstremt sterkt maktmiddel, og brukes derfor svært sjeldent. I Brasil ligger det i grenselandet mellom jus og politikk, noe som gir mye rom for fortolkninger.

Og argumentene for riksrett mot Dilma Rousseff er i høyeste grad omstridt. Til tross for at Brasil står midt oppe i landets største korrupsjonsskandale, så er det ikke korrupsjon presidenten er anklaget for.

Hun er derimot tiltalt for ulovlig opptak av lån for å dekke et budsjettunderskudd foran forrige valg. Disse pengene har regjeringen senere tilbakebetalt til bankene.

Så hvorfor riksrett?

Budsjett-triksing har vært praktisert av brasilianske regjeringer i alle år, uten at noen er blitt straffet.

«Men denne gangen var beløpet mye høyere. Og kanskje var det dette som gjorde at venstresiden vant valget», innvender man fra opposisjonen.

For mange jurister og nøytrale observatører er disse argumentene lite overbevisende. «Budsjett-triksingen er en unnskyldning som opposisjonen bruker for å bli kvitt en president de uansett ønsker å fjerne fra makten», er en utbredt oppfatning.

«Ikke egnet til jobben»

De aller fleste brasilianere mener at Dilma Rousseff er dårlig egnet til å være president. Bare drøyt 10 prosent av velgerne mener hun gjør en god jobb.

Hun oppfattes som egenrådig og lite fleksibel, og mange mener hun har hovedansvaret for den dype økonomiske krisa her i Brasil.

I tillegg virker det lite troverdig at hun ikke visste noe om den omfattende korrupsjonen som foregikk da hun satt som styreleder for det halvstatlige oljeselskapet Petrobras.

Det er altså mange årsaker til at Brasils opposisjon ønsker å kvitte seg med presidenten.

• Les også: Krisene står i kø

«Ny type kupp»

Men selv om de færreste vil savne Dilma Rousseff som president, så reagerer mange på at man bruker riksrett for å bli kvitt henne.

Hardest er, naturlig nok, kritikken fra Rouseffs nærmeste støttespillere i arbeiderpartiet PT og i fagbevegelsen. De kaller prosessen «et statskupp», der høyresiden bruker riksrett i stedet for militærmakt.

Og venstresiden mener dette er en politisk hevnaksjon fra dem som tapte valget i 2014.

Tilhengerne av riksrett legger vekt på at riksrett er en del av det politiske systemet i Brasil, og mener at det som nå skjer er en del av demokratiet.

Absurd forestilling

Men selv om det er forståelige motiver på begge sider i striden, så har det definitivt ikke vært noen vakker forestilling.

Her har alle de skitneste tricks i den politiske læreboka vært tatt i bruk, og det hele toppet seg da underhuset, Kongressen, holdt avstemning over riksrettssaken.

Det ble en absurd forestilling, der den ene etter den andre av de folkevalgte reiste seg og skrek ut sitt «ja til riksrett», mens de tilegnet sin stemme til Gud, fedrelandet og kampen mot korrupsjon. Dette til tross for at seksti prosent av dem er under etterforskning for korrupsjon og andre lovbrudd.

En av representantene hyllet sågar en torturist fra Brasils militærregime på 1960- og 70-tallet.

• Les også: Stemte ja til å stille presidenten for riksrett

«Ut med Dilma»

I månedsvis har opposisjonen her i Brasil ropt slagordet «ut med Dilma», og svært mye tyder på at de nå får sitt krav innfridd.

Under kveldens avstemning i Senatet kreves det kun simpelt flertall, altså 50 prosent av stemmene, for et ja til riksrett.

Og ifølge alle prognoser vil ja-siden være i klar overvekt. I så fall må presidenten gå av, trolig i morgen eller fredag – i første omgang for 180 dager.

Og hun kommer neppe tilbake.