Den arabiske våren begynte i Tunisia da den fortvilede 26-åringen Mohammed Bouazizi satte fyr på seg selv i byen Sidi Bouzidm i desember 2010.
Opprøret som fulgte, endte med at landets autoritære leder Zine al-Abidine Ben Ali ble styrtet året etter, og det spredte seg senere til nabolandene der andre diktatorer led samme skjebne.
Politisk lammelse
Tunisia har siden vært preget av politisk lammelse og strid mellom de moderate islamistene som har hatt regjeringsmakten, og den sekulære opposisjonen.
Det var fagbevegelsen som til slutt meklet fram avtalen mellom den islamistiske regjeringen og opposisjonen, som endte med at islamistene Ennahda gikk med på å gi fra seg regjeringsmakten.
- Les:
- Les:
Arbeidet med ny grunnlov begynte straks etter at Ben Ali ble styrtet, og har pågått siden.
I helgen fikk det endelige utkastet tilslutning fra mer enn to tredeler av de folkevalgte i nasjonalforsamlingen, og mandag ble den nye grunnloven undertegnet av president Moncef Marzouki, avtroppende statsminister Ali Larayedh og presidenten i nasjonalforsamlingen, Mustapha Ben Jafaar.
– Med denne nye tekstens fødsel stadfester vi vår seier over diktaturet, sa Marzouki før han undertegnet grunnloven.
- Les også:
Overgangsregjering
Tunisias statsminister Mehdi Jomaa utpekte allerede søndag en ny overgangsregjering, som etter planen skal styre landet fram mot valg neste år.
– Jeg har gitt presidenten en liste med forslag på medlemmer av den nye regjeringen, som nasjonalforsamlingen nå skal stemme over, opplyste Jomaa.
Selv om den nye regjeringen i hovedsak består av teknokrater, har Jomaa valgt å beholde innenriksminister Lotfi Ben Jeddou som tilhører islamistpartiet Ennahda, det største partiet i nasjonalforsamlingen.
Mongi Hamdi, som har lang fartstid i FN-systemet, er ønsket som utenriksminister, mens økonomen Hakim Ben Hammouda, som har arbeidet for Den afrikanske utviklingsbanken, er tiltenkt posten som finansminister