Russland innsetter ny «menneskerettighetsmajor»

Menneskerettighetsaktivister frykter de har tapt sin siste skanse når generalmajoren Tatjana Moskalkova inntrer som nytt sivilombud i Russland.

• LES OGSÅ: Pussy Riot sluppet fri: – Russland er som en fangeleir

Med bakgrunn fra parlamentpartiet «Rettferdig Russland» har hun fremmet en rekke lover som innskrenker sivilsamfunnets rettigheter og begrenser ikke-statlige organisasjoners virke.

Moskalkova har stemt for strengere demonstrasjonsregler, forbud mot «homo-propaganda» og at organsiasjoner med utenlandsk støtte skal registreres som «fremmede agenter», skriver avisen Politiken.

Nå har hun blitt den høyest utnevnte myndighetspersonen på menneskerettighets-spørsmål, og kalles for Russlands «menneskerettighetsmajor».

Politiske aktivitster, menneskerettighetsforkjempere og regimekritikere varsler et sivilsamfunn med et hemmet handlingsrom. Reaksjonene har ikke latt vente på seg på Twitter:

• LES OGSÅ: NRK Ytring: Bekjemper terror uten menneskerettigheter

Historiker: – Hun er et reaksjonært mørkemenneske

Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial oppgir at listen over politiske fanger i Russland nå teller 62 navn, blant dem den ukrainske jagerpiloten Nadesjda Savtjenkoog den liberale opposisjonslederens bror, Oleg Navalnij.

Men Moskalova fnyser av kritikken. I et nylig intervju med den russiske tv-kanalen Dosjd kaller hun politiske protester for kriminelle.

– Vi kan ikke kalle ekstremisme, terrorisme eller landsforræderi for politiske forbrytelser. Dette er kriminelle handlinger, sier Moskalkova.

Under rettsaken mot aktivistene fra punkgruppen Pussy Riot i 2012 fremmet hun et lovforslag der hun ville gjøre «angrep på moralen» forbudt.

– Moskalkova er reaksjonær og et mørkemenneske. Hun har støttet alle lovforslag som innstrammer menneskerettighetene, og tatt initiativ til flere av dem, skriver historikeren Aleksandr Skobov i den russiske avisen Grani.

• LES OGSÅ: Katastrofeår for menneskerettigheter

Tortur, mishandling og forfølgelse

Amnesty har de senere årene gitt Russland krass kritikk for forverring av myndighetenes maktmisbruk. I en rapport fra 2012 skriver organisasjonen at Putins tredje presidentperiode er kjennetegnet av en systematisk undergravelse av grunnleggende menneskerettigheter.

– Lovverket brukes som et effektivt våpen til å forhindre ytringer og bringe sivilsamfunnet til taushet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty.

Hun forteller at fredelig politisk protest blir møtt med undertrykkelse, og at menneskerettighetsforkjempere, journalister og advokater er utsatt for omfattende forfølgelse og overgrep.

– Myndighetenes kontroll av internett øker. Snart er all media statskontrollert. Vi er lite optimistiske til utviklingen videre, sier Kaate.

I en tale til parlamentet i forkant av utnevnelsen understrekte Moskalkova at Russland ikke må la seg kue av Vestens menneskerettighetsagenda.

– Et menneskerettighetsombud må ikke forsvare det enkelte mennesket, men også hele verdisystemet i Russland, sa hun.

Nå reagerer russerne med å kritisere styringsmaktene.

– Valget av Moskalkova reduserer ombudet til en politibetjent, som ikke beskytter mennesket mot staten, men staten mot mennesket, skriver Marija Sjelesjnova i den liberale avisen Vedomosti.

• LES OGSÅ: Putin har skapt et føydalt Russland