Nesten 17 år etter at han sto bak den verste massakren i Europa etter 2. verdenskrig, startet endelig krigsforbrytersaken mot Ratko Mladic onsdag.
Mladic møtte i retten i en mørkegrå dressjakke og svart slips. Han applauderte ironisk idét dommerne kom inn i salen.
Han var de bosniske serbernes militære sjef under krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995.
Les også:
Mladic var mannen som planla Srebrenica-massakren, der 8000 muslimske menn og gutter ble drept i juli 1995.
Han var personlig med på å innta byen 11. juli 1995 og kom med uttalelser ved erobringen om at nå skulle tyrkerne, som han kalte de bosniske muslimene, få smake serbernes hevn.
Srebrenica-massakren er bare en del av anklagen som Mladic må svare for ved krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i den nederlandske byen Haag.
Andre deler gjelder den tre og et halvt år lange terroren mot sivilbefolkningen i Sarajevo og kampanjen for etnisk rensing av store deler av Bosnia-Hercegovina i krigen fra mai 1992 til desember 1995.
15 år på flukt
Etter fredsavtalen som gjorde slutt på krigen i Bosnia i 1995 gikk Ratko Mladic i dekning.
Spekulasjonene gikk om hvor han var helt til han ble arrestert i Beograd i mai i fjor og overført til Haag etter fem dager.
Da hadde mannen med tilnavnet «Slakteren fra Balkan» levd i den serbiske hovedstaden siden 1996. Først mer eller mindre åpenlyst frem til 2002, og deretter i skjul ettersom presset mot serberne om å utlevere ham økte.
Nekter seg skyldig
Til tross for at Mladics gjerninger er grundig dokumentert har han nektet seg skyldig i tiltalen.
70-åringen sier at han ikke gjorde noe galt, men bare forsvarte sitt folks lovlige interesser.
– Hele verden vet hvem jeg er. Jeg er Ratko Mladic. Jeg forsvarte mitt folk, mitt land ... nå forsvarer jeg meg selv, sa han under en foreløpig høring i fjor, kort tid etter at han var arrestert.
Den tidligere militærlederen har prøvd å stoppe eller utsette rettssaken ved å få diskvalifisert dommeren som skal lede saken mot ham, Alphons Orie.
Forsvarerne mente at Orie er inhabil fordi han tidligere har dømt flere av Mladics underordnede.
I går ble kravet om å fjerne dommer Orie avvist, og dermed er det klart at rettssaken starter onsdag.
Siste av de tre «verstingene»
Mladic er den siste av de tre største krigsforbryterne etter krigene i det tidligere Jugoslavia som står for retten i Haag.
Serbernes leder Slobodan Milosevic døde i fengselet 11. mars 2006, noen måneder før dommen mot ham for krigsforbrytelser var ventet.
Bosnia-serbernes politiske leder, Radovan Karadzic, ble arrestert 21. juli 2008 i Beograd og utlevert til Haag.
Rettssaken mot ham pågår fortsatt og ventes å fortsette i minst ett år til.
Mladics støttespillere får makten i Srebrenica
Mens Mladic står for retten i Haag, fikk hans støttespillere i Bosnia gode nyheter i forrige uke.
Da bestemte den bosniske valgkommisjonen at muslimer som har flyktet fra Srebrenica ikke lenger får stemme ved lokalvalg i byen, skriver Guardian.
I Srebrenica ble nesten 8000 drept i løpet av noen dager i juli 1995, i det som er den verste massakren i Europa siden 2. verdenskrig.
Flyktninger mister stemmeretten
Hittil har muslimske flyktninger fra Srebrenica hatt stemmerett i byen, selv om de ikke bor der lenger. Det har ført til at byen har hatt en muslimsk ordfører.
Etter vedtaket i valgkommisjonen er det ventet at bosnisk-serberne overtar ordføreren i Srebrenica etter lokalvalgene i Bosnia i oktober i år.
Den nåværende borgermesteren i byen, Camil Durakovic, reagerer kraftig mot vedtaket i valgkommisjonen.
– Vi vil at menneskene som ble født her og måtte flykte fra massemordet skal kunne stemme i Srebnica. Ellers kommer byen til å bli tatt over av politikere som forfekter løgner og fornekter folkemordet, sier Camil Durakovic til Guardian.
De fleste av de 8000 ofrene for massakren i 1995 er gravlagt i Srebnica.
Hvert år holdes det markeringer på årsdagen for massakren, 11. juli. I fjor ble 613 muslimske ofre gravlagt i en seremoni i byen.
Hvordan gravene vil bli respektert og om seremoniene vil kunne fortsette som hittil hvis bosniskserberne overtar styringen av byen blant det som opptar mange av de gjenlevende fra massakren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Over 40.000 ble voldtatt
Krigen i Bosnia-Hercegovina var den klart blodigste av krigene som fulgte etter at det tidligere Jugoslavia gikk i oppløsning på 1990-tallet.
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia anslår at 102 000 mennesker døde under krigen, over halvparten av dem sivile.
Over 40.000 kvinner ble voldtatt, og over to millioner mennesker ble drevet på flukt.
Først med Dayton-avtalen i 1995 stoppet slakteriet i Bosnia opp, selv om det vil være å gå for langt å kalle det for fred.
Fortsatt splittet land
Dayton-avtalen førte til at landet ble delt i en bosnisk-kroatisk del og en serbisk del, begge med utstrakt grad av selvstyre.
Også flere av byene i Bosnia er splittet langs etniske linjer, 20 år etter at krigen startet og over 16 år etter at den sluttet.
Resultatet er at selv om Bosnia har under fire millioner innbyggere, så har landet rundt 120 ministere, mange av dem med de samme oppgavene.
Etter valget i 2010 brukte bosnierne 16 måneder på å bli enige om en regjering.
I motsetning til de andre landene i regionen, har ikke landet en gang klart å sende en søknad til EU om kandidatstatus.
De som er mest pessimistiske for Bosnias fremtid, frykter at landet bryter sammen og blir det som kalles en «failed state».