Det er den italienske avisen Corriere della Sera som har snakket med Russlands president Vladimir Putin.
– Jeg vil gjerne si at det ikke er noen grunn til å være redd for Russland. Verden har endret seg så mye at ingen med vettet i behold kan forestille seg en stor militær konflikt i dag, sa Putin i intervjuet med avisen.
– Bare en syk person, og da bare i søvne, kunne forestille seg at Russland skulle ville angripe NATO, sa han videre.
Russiske myndigheter har selv lagt ut intervjuet på sine nettsider.
Stoltenberg ber Russland respektere grenser
Forholdet til Russland var tema under generalsekretær i NATO Jens Stoltenbergs offisielle besøk i Norge før helgen.
– Vi ønsker et samarbeid med dem. Men en minimumsforutsetning for samarbeid med en nabo, er at de respekterer grenser, og det er grenser Russland ikke har respektert, sa Stoltenberg da til NRK og viste til Russlands annektering av Krim i fjor.
Selv om Stoltenberg ikke ser noen umiddelbar, russisk trussel mot NATO-land, er han klar på at en rekke forhold gjør det krevende å forholde seg til Vladimir Putins Russland.
(saken fortsetter under videoen)
Mye lavere militærutgifter enn NATO
Overfor den italienske avisen gjorde Putin det klart at Russland bare forsvarer seg mot trusler fra utlandet. Han påpekte at NATO-landenes militære utgifter er ti ganger så høye som Russlands, og at USAs militærbudsjett er verdens største.
For å sikre en strategisk balanse sa han at Russland vil utvikle de nødvendige våpensystemer til å kunne stå imot rakettene i det vestlige rakettforsvaret.
– Vi ønsker samarbeid og avtaler om nedrustning, men må reagere når Russland oppfører seg som de har gjort over flere år, sier Stoltenberg på sin side.
(saken fortsetter under bildet)
Fortsetter fredsavtalen
Angående krisen i Ukraina understreket Putin at han står fast på fredsavtalen som ble undertegnet i Minsk i februar, og han anklaget myndighetene i Kiev for ikke å være villig til å sette den ut i livet og inngå i dialog med separatistene.
Han oppfordret Vesten til å overtale ukrainske myndigheter til å gå i forhandlinger med separatistene, med sikte på selvstyre for de opprørskontrollerte områdene med en ny valglov og amnesti for opprørerne.
Forholdet mellom øst og vest er det kaldeste siden den kalde krigen på grunn av den russiske annekteringen av Krim-halvøya og intervensjonen og støtten til de prorussiske opprørerne i Ukraina.