Fredag forgrep unge politimenn i distriktet Dalnyj seg på den 52 år gamle Sergej Nazarov slik at han døde. Den tidligere straffedømte mannen var innbrakt, mistenkt for tyveri av en mobiltelefon, simpelt tyveri.
Innenriksministeren forteller at unge politifolk voldtok varetektsfangen med en champagneflaske slik at han døde av de indre skadene han ble påført.
Antakelig var politifolkene kraftig påvirket etter 8. marsfeiringen dagen før. I alt åtte politifolk er avsatt og under etterforskning med den lokale politisjefen av obersts grad i spissen.
Pryl, overgrep og elektrotortur hører til dagens orden mot varetektsfanger i russisk politi. Selv president Dmitrij Medvedev har omtalt dette store samfunnsproblemet flere ganger de siste seks månedene.
Mediebildet av russisk politi
Russlands fremste krimforfatter Vladimir Akunin har vunnet anerkjennelse over hele Russland fordi hans krimromaner beskriver en virkelighet som folk kjenner igjen så altfor godt. I Norge har han metodisk sett en følgesvenn i Jan Mehlum.
«Sosiologen, forfatteren og Rivertonpris-vinneren Jan Mehlum forteller alltid krimhistorier med den virkelige verden som referanse,» står det å lese i KRIM, bilag til Krimfestivalen 1.–3. mars fra CappelenDamm.
I russisk fjernsynsunderholdning vises et ganske massivt bilde av udugelighet, råskap og korrupsjon i russisk politi.
Det er nok å nevne serien «Spindelvevet» (Pautina) der topp politifolk sto bak mord, serien «Fremmed bydel» (Tsjusjoj rajon) der bydelspolitimannen Svistunov skildres som en notorisk dranker og unnasluntrer, og serien «Krig mellom purken» (Mentovskije vojny) der kriminelle politifolk skildres i beste sendetid uken lang på kanalen NTV, som tilsvarer TV2 i Norge.
Hadde ikke dette mediebildet vært dekkende for virkeligheten i russisk politi, ville statens kontroll over de føderale fjernsynskanalene for lengst ha stanset dem.
Råskapen i forhør
«Jeg kan bare avsette to mann i 11 døgn til å etterforske et drap, og vi tar bare 25 prosent av morderne her i St. Petersburg», sa assisterende sjef for drapsavsnittet i byen til NRK mitt på 1990-tallet.
I dag myrdes det 40 russere per 100.000 innbyggere, en drapshyppighet 40 ganger høyere enn i EU-området.
«Folks instinkter ble vakt som grunnlag for deres adferd på 1990-tallet», uttalte patriark Kirill i februar.
Her gjelder jungelens lov. Det fastsettes en kvote for oppklaring og tilståelser i politiet per måned.
Elektrotortur brukes ofte i forhør for å presse fram falske tilståelser. Bevis plantes i form av narkotika så ofte at ingen russer tviler ett sekund på at det skjer.
Til det politiske ukebladet «Russkij Reporter» fortalte en tidligere politimajor i fjor høst – i et intervju som fikk stor oppmerksomhet – om hvor massivt bevis fabrikkeres.
Historien om en ung politiaspirant ved trafikkpolitiet i storbyen Nisjnij Novgorod for 12 år siden er dessverre fortsatt illustrerende. Aleksej Mikhìjev og hans gamle venn tok opp to jenter på haik en lørdag på vei inn til sentrum. Den ene forsvant.
Mandag ble Mikhìjev arrestert, siktet for bortføring, voldtekt og mord. Kompisen avga fellende vitneprov mot den unge politiaspiranten og vennen, men han nektet.
I flere døgn ble han mishandlet for å tilstå. Til sist ga stedfortredende statsadvokat fullmakt til bruk av elektrotortur mot politiaspiranten.
Smertene fikk Aleksej Mikhìjev, som var påført håndjern, til å kaste seg ut av vinduet fra tredje etasje i en lokal politistasjon i Nisjnij Novgorod.
Han landet på en politimotorsykkel i bakgården og brakk ryggen. Den mishandlete fangen, som ble anklagd for en rekke mord, ble ført til sykehus under væpnet vakt. Der lå han i tre døgn uten å få behandling.
Etter tre døgn forsvant den væpnede politivakten som passet på den mistenkte seriemorderen fordi piken som var savnet var kommet hjem etter en uke på fylla.
Hun var niese av en høytstående politileder. Derfor
hadde politiet tatt så hardt på politiaspiranten, den siste som så henne.
Siden begikk statsadvokaten som sanksjonerte torturen selvmord. NRK intervjuet ham da saken pågikk.
Aleksej Mikhìjev ble symbolfigur i den norske avdelingen av Amnesty Internationals kampanje mot fangetortur i forrige tiår. Han fikk medisinsk rehabilitering på Sunnås sykehus ved professor Johan Stanghelle.
Les andre saker fra Hans-Wilhelm Steinfeld:
Korrupt og ineffektivt politi
Makt korrumperer, og russisk politi er så gjennomsyret av dette at befolkningens tillit er på et lavmål.
En 34-årig overkonstabel som er politietterforsker i Tula fortalte til NRK at han tjener 11.000 rubler i måneden, litt over 2000 kroner.
Et slikt usselt lønnsnivå skaper korrupsjon, og jo høyere opp desto større summer stjeles. I tillegg ligger politiets effektivitet på et lavmål.
«Vi sliter med ineffektiv, statlig styring i Russland», sa statsminister Vladimir Putin på fjernsynet kort før presidentvalget 4. mars. Det er banalt og trivielt å minne om at Politiet er verstingen.
Et utenlandsk korrespondentkontor her i Moskva politianmeldte en ansatt for et underslag av 200.000 rubler i fjor høst.
Strafferammen er fem års fengsel. Politiet i bydelen sa at påtalemakten skulle ta standpunkt til om det skulle reises tiltale i løpet av ti døgn. Fire måneder etter har fortsatt ikke russisk politi og påtalemakt gitt svar i saken.
I vinter ble nestkommanderende for påtalemakten i hele moskvaregionen, Aleksandr Ignatenko, arrestert i Zakopane.
Mannen, med generalmajors rang i påtalemaktens nomenklatura, var etterlyst gjennom Interpol. Sammen med en rekke høytstående embetsmenn i påtalemakten hadde Ignatenko dekket en gangster som kontrollerte illegale spillekasinoer i 19 byer i Moskvaregionen.
Da det russiske sikkerhetspolitiet FSB gjennomførte en razzia på landstedet til en generalløytnant i det russiske innenriksministeriet i fjor vår, tok agentene beslag i verdier for 43 millioner amerikanske dollar.
Mannen var sjef for politidepartementets spesielle avdeling til bekjempelse av organisert kriminalitet.
Men i Russland ansvarliggjøres ikke etatssjefene for påtalemakten og politiet, riksadvokaten og den føderale innenriksministeren, for slikt.
Slik er lovens lange arm i Russland, så råtten og tyvaktig at enkelte røster fleiper med at den burde hugges av. Men sharia er ikke populært i Russland, heldigvis.
