Hopp til innhold

Nord-Korea-flyktninger:– Da mine foreldre sultet ihjel, hadde jeg ikke kister til dem

Mens FN sammenlikner regimet i Nord-Korea med nazistene, forteller nord-koreanere som har klart å flykte fra skrekkleirene i det lukkede landet om grusom behandling.

Kim Young-Soon

Kim Young-Soon måtte begrave sine egne foreldre pakket inn i strå.

Foto: Amnesty International

FN la i dag fram en rapport som konkluderer med at Nord-Korea har begått forbrytelser mot menneskeheten i samme klasse som nazistene under andre verdenskrig.

Lite informasjon slipper ut fra det hermetisk lukkede landet, men avhoppere og flyktninger har berettet om grusomme forhold i de enorme straffeleirene i landet hvor dissidenter og andre «uromakere» blir fengslet.

Kollektivt straffet

I anledning dagens rapport, har menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International frigitt en video hvor tidligere fanger og fangevoktere i leirene forteller om forholdene bak lås og slå.

– Ord kan ikke beskrive hvordan det var. Du jobber fra soloppgang til solnedgang. Du står opp 03.30 og melder deg til arbeid 04.30. Du jobber til det er mørkt, forteller Kim Young-Soon, som tilbrakte ni år i arbeidsleiren Yodok.

Kim forteller at også resten av familien ble kollektivt straffet på grunn av henne og fengslet uten tiltale eller dom.

– Min mor og far som var over 70 år, min ni år gamle datter og mine tre sønner på syv, fire og ett år. Da mine foreldre sultet i hjel hadde jeg ikke kister til dem, så jeg pakket dem inn i strå. Jeg bar dem på ryggen og begravde dem selv. Og barna ... Jeg mistet all familien min, forteller kvinnen.

Sendes tilbake fra Kina

Slik kollektiv avstraffing er vanlig i landet, forteller seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg til NRK.

For de som klarer å rømme landet vet med seg selv at familiemedlemmer som sitter igjen i Nord-Korea vil bli straffet på vegne av dem.

Han sier FN-rapporten bekrefter mange av de beskrivelsene han har fått av flyktninger han har intervjuet.

Nær 200.000 politiske fanger er internert i fengsler og leire i Nord-Korea opplyser Amnesty.

NETT-TV: Disse skjulte opptakene viser livet i en nordkoreansk fangeleir.

For mange venter også en ny tilværelse på flukt, selv om de klarer å ta seg over grensen til Kina.

– De som rømmer til Kina risikerer å bli arrestert og sendt tilbake til Nord-Korea. Derfor er flyktningene avhengig av å ta seg gjennom Kina til sørøstasiatiske land som Thailand og Kambodsja for å søke asyl ved sørkoreanske ambassader, forteller Skretteberg.

Richard Skretteberg, Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpens Richard Skretteberg har intervjuet nordkoreanske flyktninger og besøkt landet flere ganger.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Nord-koreanere som blir sendt hjem igjen blir straffet med fire års straffarbeid dersom de kan bevise at de flyktet på grunn av sult. Om myndighetene mistenker at de har snakket med vestlige myndigheter eller organisasjoner, venter livstid eller dødsdom, forteller Skretteberg.

– Dette er ikke snakk om illegale arbeidsinnvandrere. De har en åpenbar asylrett, og Kina må avstå fra å automatisk sende dem tilbake til Nord-Korea.

– Tvinger frem aborter

Jihyn Park flyktet fra Nord-Korea, men ble pågrepet i Kina og sendt tilbake til en arbeidsleir i hjemlandet.

– Fire kvinner måtte pløye med en kjerre, to foran og to bak. Vi kunne i ikke gå, men måtte løpe med kjerra full av jord, forteller Jihyn

Kvinner som kom til leiren ble tvunget til en medisinsk sjekk for å undersøke om de var gravide eller hadde kjønnssykdommer.

– Dersom noen er gravide, tvinger de frem en abort. I arbeidsleirene må gravide kvinner bære tunge laster opp og ned bakker, noe som forårsaker aborter, forteller kvinnen.

Siden Kim Il-sung døde i 1994 og Kim Il-jung tok over har det gått utforbakke for Nord-Korea, forteller Skretteberg.

– Alt stoppet opp i 1995. Fra å være et utviklet land med økonomi på høyde med Sør-Korea, falt landet sammen og det ble matmangel og strømmangel, forteller han.

– Folk ble så sultne at de kunne spise alt fra hundemat, kyr som de fant utenfor andres hus og bønner på bakken. Jeg har hørt at noen spiste bønner og maiskorn de fant i avføringen fra dyr, forteller Jihyn Park i Amnesty-videoen.

Grusomme henrettelser

Joo-Il Kim var kaptein i det nordkoreanske militæret, men hoppet av og rømte landet. Han forteller at matmangel er det største problemet i landet, både for sivile og militæret.

– I tredje grad av sult, åpnes anus, og det hjelper ikke å spise. Det går ikke å redde denne personen. Etter at anus har vært åpen i en uke hovner kroppen opp. Den blir stor, og det begynner å tyte ut, beskriver han.

Mens sulten tar livet av mange, tar også regimet livet av dem som våger å trosse dem.

Shin Dong-hyuk satt 23 år i nordkoreansk fangenskap. Den amerikanske journalisten Blaine Harden har skrevet bok om historien hans.

NETT-TV: Nordkoreanske Shin Dong-hyuk ble født i en fangeleir og rømte etter 23 år. Her sammen med forfatter og journalist Blaine Harden på besøk hos NRK i 2012.

Avhopperen forteller at den første offentlige henrettelsen han overvar har brent seg fast.

– Den skjedde med svogeren til en klassekamerat av meg. Den første kula traff rett i panna og det sprutet ut blod og hjernemasse. Folk skrek i forferdelse, og jeg snudde meg instinktivt vekk og lukket øynene, forteller han.

Joo-Il Kim

Joo-Il Kim var kaptein i den nordkoreanske hæren. Han ble vitne til henrettelser av mennesker han kjente.

Foto: Amnesty International

– Du får ikke sove etter å ha vært vitne til noe sånt. Bildene hjemsøker deg i drømme, sier han.

En annen avhopper, som ikke står fram med navn, forteller at fanger ble satt til å grave sine egne graver før de ble drept og dumpet i dem.

– Vansker med å integrere seg

De som lykkes med å rømme fra Nord-Korea kommer ikke «til himmelen» selv om de unnslipper regimet.

Skretteberg forteller at rundt tre firedeler av flyktningene som tar seg inn i Kina er kvinner. Mange av disse blir utsatt for det han betegner som menneskehandel.

– De giftes gjerne bort til kinesiske bønder og kastes ut når de har født en sønn. Dermed er de på intern flukt i Kina og risikerer å bli pågrepet og deportert, forteller Skretteberg.

Situasjonen er heller ikke alltid enkel for de vel 26.000 nordkoreanerne som i dag oppholder seg i Sør-Korea.

De kommer fra et lukket regime og sliter med å integrere seg i det mer vestlig orienterte samfunnet.

At det nordkoreanske språket med tiden har forandret seg fra det sørkoreanske, fører til at nordkoreanerne blir sett på som bondetamper av sine nye landsmenn.

Kina ønsker stabilitet

Til tross for øyenvitneskildringene og dagens knusende FN-rapport, tror ikke Skretteberg vi vil se en internasjonal inngripen i overskuelig framtid.

– Rapporten må sees i lys av den realpolitiske situasjonen i Nord-Korea. Og Kina vil etter alt å dømme blokkere eller legge ned veto for eventuelle resolusjoner i FNs sikkerhetsråd, sier Skretteberg.

Likevel understreker han at Kina ikke er særlig fornøyde med det nye sittende regimet i landet. Tredjemann i lederrekken, Kim Jong-un, har allerede truet med angrep på USA, gjennomført prøvesprengninger og raslet med sablene overfor naboene i sør.

– Kina ønsker stabilitet i regionen, ikke kollaps og et proamerikansk styre på grensen til Kina, sier Skretteberg.

Han tror nordkoreanerne ved å gjennomføre de planlagte familiegjenforeningene mellom nord og sør, kan myke opp kineserne og sende et tegn om at de også er opptatt av stabilitet.

Samtidig er Kim Jong-un en ung og uerfaren leder, og mange spør seg fortsatt hvilken retning han ønsker å ta landet i.

– Som tredje generasjon i et familiedynasti må han jobbe desto mer for å få reell legitimitet. Det så vi i desember da han henrettet sin egen onkel. Det kan både ha vært et tegn på politisk usikkerhet og en maktdemonstrasjon, sier Skretteberg.