Hopp til innhold
Urix forklarer

Norge og Russland krangler om flyktninger

Sist fredag mottok den norske ambassaden i Moskva det som på diplomatspråket kalles en note. Hendelsene på grensen det siste halvåret er en alvorlig sak i forholdet mellom Russland og Norge.

NORWAY-RUSSIA-EUROPE-MIGRANTS-FILES

Alle som krysser grensen mellom Russland og Finnmark kommer med sykkel fordi det ikke er lov til å passere til fots.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Rundt 5500 mennesker har dradd den lange veien fra sentrale strøk i Russland opp til Murmansk og videre mot Nikkel og grensen mot Norge. Der har de, i tråd med det russiske regelverket, krysset grensen med sykkel og søkt om asyl eller opphold i Norge.

Mange har lurt på hvorfor russiske myndigheter har latt personer som i utgangspunktet ikke har nødvendige papirer som gir dem innreise til Norge, krysse gjennom den vanligvis svært så godt kontrollerte grensesonen i nord.

Her har det både fra norske, og seinere fra finske myndigheter vært stilt spørsmål om dette er et forsøk fra Russland å bli kvitt immigranter som de egentlig ikke vil ha.

Det har også kommet meldinger fra Finland de siste dagene om at den russiske grensevakten, som ligger under sikkerhetstjenesten FSB, velger ut hvem de vil sende helt fram til grensen, uavhengig av hva slags status de har for opphold i Russland.

Alle kjente til mulighetene

Flyktningstrømmen fra Russland til Norge begynte forsiktig allerede tidlig på høsten, men det var i oktober det formelig eksploderte da hundrevis av flyktninger krysset grensen enkelte dager. Alle syrere i Russland kjente til muligheten for å dra til Norge, etter at norske myndigheter offentlig hadde gått ut og sagt at de ville ta imot folk fra det krigsherjede Syria sa Hamit, som NRK snakket med i Moskva i oktober. Selv hadde han sendt sine tre døtre nordover over grensen til Norge, men var selv skeptisk til å dra fordi han hadde fått meldinger om at alt ikke var like bra i det forjettede landet.

Flyktningkrisen oppstod samtidig som de diplomatiske kontaktene mellom nabolandene Norge og Russland i flere år har vært på sparebluss på grunn av krisen i Ukraina.

Norske politikere har siden 2014 knapt vært i Russland, og det er neppe tvil om at man fra russisk side har brukt det man ser på som en boikott fra norsk hold til å forholde seg relativt passiv til kravene fra Norge om å gjøre noe med flyktningstrømmen via Murmansk og Storskog.

Møte i desember

1. desember i fjor fikk endelig en delegasjon fra flere norske departementer møte det russiske emigrasjonsverket, for som det ble sagt, å klarlegge synspunkter. Men selv om ekspedisjonssjef Thor Arne Aass overfor NRK var fornøyd med møtet, så var det også klart for alle at noen full enighet om framtidig praksis for behandling av flyktninger var det ikke.

Samtidig presenterte russisk TV reportasjer som viste at Russland nå hadde skjerpet regelverket for hvem som fikk reise ut av Russland, og det ble fra norske myndigheter oppfattet som et signal om at den ukontrollerte flyktningstrømmen nå var stoppet. Det har den da også gjort, og nå har i stedet flere flyktninger prøvd å komme seg over grensen til Finland.

Retur på vinterstid

Men da Norge startet med å sende tilbake flyktninger til Russland med buss over grensen ved Storskog, var det raskt klart at dette ikke var noe som ble sett på med blide øyne fra russisk side. Riktignok har russiske myndigheter gang på gang understreket at landet står fast ved avtalen fra 2011 om at de er villig til å ta imot dem som har lovlig opphold eller multivisum i Russland.

Men det å sende mennesker rett over grensen til et øde grenseområde midt på vinteren, uten penger eller andre forutsetninger for å klare seg videre, fikk altså Russland til å sende en note til Norge på fredag.

Budskapet var klart; det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å ta imot hundrevis av mennesker på denne måten nå.

Det har tidligere vært snakk om å sende flyktningene med fly til Murmansk eller Moskva, men heller ikke dette er avklart med russiske myndigheter. Og igjen blir det fra russisk hold vist til dårlig kontakt og kommunikasjon i denne saken, noe som kan spores tilbake til russisk misnøye med at Norge lydig har fulgt etter USA og Vesten i sanksjonspolitikken og frysing av kontakter med Russland.

Solberg i Kirkenes

Statsminister Erna Solberg (H) snakker med en libanesisk familie på ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Nytt møte?

Et trolig utfall av den uavklarte situasjonen nå kan være et nytt møte mellom norske utlendingsmyndigheter og det russiske migrasjonsverket. Et slikt møte må skje i samarbeid med det russiske utenriksdepartementet, som koordinerer all kontakt mellom Russland og utlandet nå.

Men som det nå også understrekes fra norske myndigheter; det eneste Russland kan gå med på er å ta tilbake de rundt 700 personene som har en eller annen form for russisk oppholdstillatelse eller multivisum til Russland.

SISTE NYTT

Siste nytt