Hopp til innhold

Norge fjerner straffetiltak mot Hviterussland

Den hviterussiske presidenten, Alexander Lukasjenko er omtalt som «Europas siste diktator», og har styrt landet med jernhånd siden 1994

SERBIA-BELARUS-LUKASHENKO SERBIA-BELARUS-LUKASHENKO

FÅR KRITIKK: Den hviterussiske presidenten styrer landet med jernhånd.

Foto: SASA DJORDJEVIC / AFP

– Norge vil avvikle de restriktive tiltakene som EU nå opphever overfor Hviterussland, sier kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl i Utenriksdepartementet til NTB.

Norge har fulgt EUs sanksjonslinje overfor den autoritære tidligere sovjetrepublikken. Men på mandagens utenriksministermøte i EU besluttet medlemslandene at de ikke vil forlenge mange av sanksjonene mot landet. Ifølge EUs utenrikssjef Federica Mogherini viser Hviterussland en positiv trend som EU ønsker å oppmuntre.

BELARUS/ Soldiers of Belarus' Ministry of Internal Affairs leave voting booths to cast their ballots in pre-schedule voting in Minsk

FÅR VALG KRITIKK: Lukasjenko ble gjenvalgt med 83% av stemmene, noe internasjonale observatører mener er på grunn av omfattende valgjuks.

Foto: VASILY FEDOSENKO / NTB scanpix

Hviterussland ønsket kunngjøringen velkommen og beskrev den som et viktig skritt mot en normalisering av forbindelsene til EU.

Lukasjenko går fri

Sanksjonene mot president Aleksandr Lukasjenko, som har styrt Hviterussland med jernhånd siden 1994, blir ikke forlenget. Det blir heller ikke straffetiltakene mot rundt 170 andre hviterussiske tjenestemenn og tre hviterussiske selskaper.

Men den langvarige våpenembargoen mot Hviterussland blir stående. Det samme gjelder sanksjonene mot fire hviterussiske statsborgere som mistenkes for å være ansvarlig for at flere politiske opposisjonelle har forsvunnet.

Den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko (høyre) med Russlands Medvedev

TETT SAMARBEID: Lukasjenko glemmer ikke at landet hans tidligere var en del av Sovjetunionen.

Foto: RIA Novosti / SCANPIX

Får kritikk

Presidentvalget i fjor høst, da Lukasjenko ble gjenvalgt med over 83 prosent av stemmene, var ifølge vestlige observatører verken fritt eller rettferdig.

Generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomite mente i oktober at Lukasjenko gjennom sanksjonslettelsene fikk altfor godt betalt for å ha etterkommet kravet om frigivelse av politiske fanger.

– Sanksjonene ble etablert for å presse fram en frigivelse av politiske fanger, men også for å presse fram mer demokratiske valg og et land som i større grad følger rettsstatlige
prinsipper, sa han da til NTB.

Å håpe på at dette regimet vil forandre seg, er urealistisk.

Ales Bialiatski

Urealistisk å tro på forandring

Ales Bialiatski, leder for Viasna Human Rights Centre gav et intervju til AFP i begynnelsen av februar.

– Selv om EU vurderer at Lukasjenko ikke er en like brutal diktator som før, så har situasjonen i landet egentlig ikke forandret seg. Regimet er autoritært, og bygget på et sovjetisk organisasjonsmønster. De siste tjue årene har tusenvis av politiske aktivister blitt arrestert, og de har drevet med omfattende valgjuks. Å håpe på at dette regimet vil forandre seg, er urealistisk, sa Bialiatski.

SISTE NYTT

Siste nytt